Låse opp dørene til lokalet, på med lyset, ta på inneskoene, koble seg til anlegg og få på musikken, sjekke at mikken fungerer. Legge klart det jeg trenger av utstyr. Se kjapt over notatene for økta, fokusere på arbeidsoppgavene. Så hører jeg latter utenfor, som kommer nærmere – deltakerne.

Noen kommer rett fra jobb,og har tankene alle andre steder. De burde kjørt barna til trening, de hadde egentlig etterarbeid de burde ferdigstilt, eller de er egentlig utslitt etter en lang dag. Andre er klare, påskrudd, i bevegelse og klare for å gi alt! Så kommer de inn døra. Gjengen min! Laget mitt! Stjernene mine! Klokken er slagen. Jeg stopper bakgrunnsmusikken som har stått på for å skape stemning i forkant av timen. Deltakerne summer og småskravler seg imellom. Noen scroller på telefonen, noen vil ikke synes. Jeg leser rommet. Jeg ser på dem, hver enkelt av dem. Søker øyekontakt. Mikrofon på. Smiler.

«Velkommen, venner! Er dere klare for å begynne? Husk hvorfor du har kommet i dag. Du har kommet for å ta vare på deg selv. Du har kommet fordi du ønsker deg en pause fra alt det andre du har å tenke på. De neste 45 minuttene skal du bare tenke på dette – alt annet venter. Er det en avtale?». Noen svarer et bestemt JA. Nå er de klare – nå er alle påskrudd. Da kan jeg introdusere timen vi skal kjøre.

Jeg fikk min første jobb som gruppetreningsinstuktør i 2017. Da skulle det åpne et nytt treningssenter i Drøbak, der jeg er bosatt. Jeg hadde lenge tenkt på at det hadde vært spennende å inneha den rollen. Jeg er utdannet lærer, og jobbet på den tiden som det. Formidling, lagbygging og se mennesker oppleve mestring «flyter i årene mine» gjennom lærergjerningen. Som deltaker på gruppetimer i mange år i forkant, sluttet jeg aldri å la meg fascinere av disse blide, inkluderende, spreke individene, som uke etter uke dukket opp og lagde lyspunkter i hverdagen for meg og de andre deltakerne.

 I 2014 ble jeg langtidssykmeldt, og det var lite jeg følte jeg mestret. Heldigvis klarte jeg å komme meg på trening nesten hver dag – det var stort sett det. Og det var lyspunktene, i gruppetreningssalen, som var veien min ut av sykdommen og tilbake til jobb. Å komme inn i treningssenteret og få møte gjengen, laget, stjernene - det var nøkkelen jeg trengte. Lyspunktene i sykdomsperioden ble flere og flere, og jeg kom sakte, men sikkert tilbake til jobb og «normallivet». Akkurat dette ble hovedmotivasjonen min for å selv bli gruppetreningsinstuktør. Jeg ville også skape de lyspunktene for andre som kunne befinne seg i den situasjonen. Jeg ville skape det pusterommet. Jeg ville gi andre den mestringsfølelsen som jeg opplevde. Jeg fikk jobben! Jeg fikk mine første faste gruppetimer, jeg tok mine første sertifiseringer. Jeg øvde masse, var nervøs, men jeg tok steget!

Det jeg aldri slutter å forundre meg over er følelsen av fellesskap man opplever i løpet av en gruppetime. Det er noe helt spesielt når en gruppe mennesker med totalt forskjellige liv pusher seg sammen. Uansett hvem vi er, er vi der av den samme grunnen: å bevege oss, kjenne oss til stede i kroppen, koble ut resten av verden. Blikk som møtes i speilet, små smil underveis og den kollektive følelsen av at «vi gjør dette sammen!» - det er rett og slett magisk å få oppleve.

Også mestringsøyeblikkene, da. Når deltakeren som var usikker, og forsøkte å gjemme seg midt inne i klynga får til noe hen ikke trodde hen skulle få til. En kombinasjon av trinn, en push up, en plankeposisjon eller et hopp. Eller når hele rommet bare «treffer» - takten, stemningen og energien. De øyeblikkene gir meg gåsehud hver eneste gang – helt sant, ikke klisje!

Rollen som gruppetreningsinstuktør har lært meg så mye mer enn bare trening. Jeg har blitt bedre til å lese rommet, har blitt flinkere til å lære meg nye ting – for eksempel å ha trinntimer. Jeg har blitt enda mer bevisst på timingen jeg har når jeg gir ulike ques. Vente på stemninger eller kroppsspråk før jeg fyrer av noen energiske og motiverende ques, som løfter energien og stemningen til værs. Men jeg har også lært meg å regulere energien, slik at jeg snakker roligere til deltakerne på steder i timen, der det passer seg best. Det mener jeg slev er med på å skape den berømte X-faktoren.

De små øyeblikkene … Det er de som betyr mest. Når en deltaker blir igjen etter timen for å takke for en forbedring i smertetilstander, eller andre fysiske eller mentale endringer. Kommentarer som: «I dag hadde jeg ikke fått trent, hvis det ikke var for deg, Iren!». Eller så enkelt som deltakerne som velger å komme tilbake uke etter uke. Det er ikke alltid de store applausene eller de mest perfekte timene som gir meg den beste følelsen. Det er de stille bekreftelsene på at jeg har gjort en forskjell for noen. Sånn som jeg opplevde det i den perioden av livet hvor jeg var i en sårbar situasjon.

Så hvorfor elsker jeg det fortsatt – etter et tiår i jobben som gruppetreningsinstuktør? Fordi ingen time er lik, selv om økta er den samme. Jeg får være del av noe større enn meg selv. Jeg får kombinere musikk, formidling, lagbygging, bevegelse og folkehelse på en måte som gir mening. Og fordi jeg, midt i alt, fortsatt kjenner på den samme følelsen som jeg gjorde tilbake da jeg selv var deltaker: Gleden av å høre til og få være med!

Å være gruppetreningsinstuktør handler ikke bare om å lede en gruppetime. Det handler om å skape rom for energi, mestring, fellesskap og små øyeblikk som blir til store minner. Derfor elsker jeg å være gruppetreningsinstuktør!

// Iren Lande Brakstad
Instagram: @gymbrakstad

«We cannot underestimate the importance of the group exercise instructor in the business practices of group fitness instruction. A group exercise employee can make or break a member’s experience based on his or her attitudes and organizational skills». - Kennedy Armbruster & Yoke

Treningsbransjen har de siste årene blitt stadig mer profesjonalisert. Kravene til personlig trenere har økt, og det forventes nå at en PT har minimum ett års utdanning for å kunne jobbe med personlig trening. Dette er både viktig og nødvendig for å sikre at medlemmene får kvalitet i sin trening. Men midt i denne profesjonaliseringsbølgen står en yrkesgruppe igjen uten de samme kravene og uten den samme anerkjennelsen – gruppeinstruktørene. Det er paradoksalt at det stilles høye krav til utdanning og kompetanse hos PT-er, som jobber én-til-én med kunder, mens det ikke er noen formelle krav til utdanning for de som leder grupper på mange mennesker samtidig. Å trene en gruppe mennesker med ulike forutsetninger, behov og helsetilstander krever minst like mye kunnskap som å trene én person. I tillegg skal en gruppeinstruktør kunne bruke musikk og andre verktøy for å skape en trygg, motiverende og unik atmosfære, som gir deltagerne noe mer enn bare trening, men en hel treningsopplevelse.

Urettferdig lønnsforskjell
Lønn spiller en avgjørende rolle i denne problematikken. Gruppeinstruktører i dag vil jeg tørre å påstå er lønnstapere i treningsbransjen. Mens en PT kan jobbe fulltid og tjene en anstendig inntekt, er det svært få gruppeinstruktører som har muligheten til å leve av jobben sin. Dette henger tett sammen med mangelen på krav til utdanning, men også med hvordan bransjen verdsetter gruppeinstruktører. Det tar tid å planlegge og utforme gode gruppetimer som gir resultater, og det krever kompetanse å holde et høyt faglig og pedagogisk nivå. Til tross for dette får mange instruktører samme lønn, uavhengig av erfaring og utdanningsnivå. Ironisk nok er det langt mer kostnadseffektivt for treningssentre å ha én instruktør som trener 30 personer samtidig, enn å ha én PT som trener én person. Fra et folkehelseperspektiv gir det derfor langt større gevinst å investere i kompetente og motiverte gruppeinstruktører. Likevel prioriteres ikke denne gruppen når det gjelder lønn, anerkjennelse eller videreutdanning.

Det er viktig å understreke at det heller ikke er enkelt å skape en bærekraftig arbeidshverdag som personlig trener. Mange PT-er jobber lange dager, er avhengige av nye salg og står i en usikker økonomisk situasjon. Likevel er det mulig å jobbe fulltid som PT og bygge en inntekt å leve av. For de aller fleste gruppeinstruktører er dette ikke et reelt alternativ. I denne kronikken er derfor fokuset instruktørene og deres rolle i bransjen – samtidig som både gruppeinstruktører og PT-er bør få langt større anerkjennelse fra samfunnet og helsemyndighetene for den viktige jobben de gjør for folkehelsen.

Hvorfor ikke nivåinndeling?
Treningssentre er flinke til å synliggjøre PT-ers kompetanse. Medlemmer kan velge PT basert på utdanning, erfaring og spesialisering. Hvorfor gjelder ikke dette for gruppeinstruktører? En tydelig nivåinndeling av gruppeinstruktører kunne vært et viktig steg i riktig retning. En slik modell kunne synliggjort forskjellen på nyutdannede instruktører og dem med lang erfaring, videreutdanning og spesialisert kompetanse innen for eksempel styrke, kondisjon, rehabilitering eller seniortrening. For medlemmene ville dette gitt et mer informert valg og økt forståelse for kvaliteten de møter i gruppetimene.

For instruktørene selv, ville nivåinndeling fungert som en motivasjonsfaktor for faglig utvikling. Videreutdanning, kurs og erfaring burde gi uttelling – både i form av lønn og ansvar. I dag finnes det få insentiver for gruppeinstruktører til å investere i egen kompetanse, fordi det sjelden belønnes økonomisk eller strukturelt. Resultatet er at profesjonaliseringen stopper opp.

Bransjens blinde flekk
Jeg mener gruppeinstruktørene er bransjens neglisjerte helter. De skaper fellesskap, trivsel og treningsglede for tusenvis av mennesker hver uke. For mange er det nettopp gruppetimene som gjør at de fortsetter å trene. Når skal treningsbransjen innse at instruktørene fortjener samme anerkjennelse, lønn og krav til kompetanse som sine PT-kolleger? Det er på tide at vi ser verdien av gruppeinstruktørene og gir dem den statusen de fortjener.

Ved å stille krav til utdanning, innføre nivåinndeling og sikre bedre rammevilkår for gruppeinstruktører, kan vi heve kvaliteten på gruppetrening, og samtidig styrke folkehelsen. Skal bransjen være en seriøs aktør i det forebyggende helsearbeidet, må profesjonaliseringen gjelde alle som jobber for å få folk i aktivitet. Ikke bare noen.

// Eva Katrine Thomsen
Eier og daglig leder inspartum akademi

Mitt navn er Solveig Terese, og jeg jobber på 3T treningssenter i Levanger som gruppekoordinator. I tillegg til å ha ansvaret for instruktørene, gruppetimene, kvalitetssikring og utvikling av produktet vi leverer i de ulike salene, så er jeg også gruppeinstruktør, personlig trener, resepsjonist og vasker der det trengs. Det er som kjent mange roller som skal fylles på et treningssenter.

Som gruppekoordinator vet man sjeldent hva dagen bringer, og kravet om å være dynamisk og løsningsorientert er alltid til stede. Sykdom og fravær blant instruktørene er noe man ofte må løse, man må være åpen for stadige endringer i hvilket behov medlemmene har og du må ta stilling til hvordan dere som et team skal møte disse endringene. Det er tall, oversikter som skal føres og gruppetimeplaner som skal planlegges og evalueres. Du må håndtere positive og negative tilbakemeldinger på både gruppetimer og instruktører. Kontordøren din bør alltid være åpen, for ofte så trenger instruktørene en god prat, støtte og evaluering av produktet de leverer.

Det er viktig at en gruppekoordinator har både interesse for gruppetrening, og selv innehar kompetanse og erfaring. Du som leder skal kunne legge til rette for utvikling hos dine ansatte. Du må kunne vurdere teknikk, bruk av verbal og non-verbal queing, musikkbruk, instruktørens utstråling og profesjonalitet osv. I en slik kvalitetssjekk av gruppetimene som leveres så er en del av jobben som koordinator å komme med utviklingspunkter. Noe jeg har erfart, og fortsatt erfarer, er at kvaliteten på denne viktige delen av jobben defineres av evnen til god kommunikasjon, samt evnen til å skape gode mellommenneskelige relasjoner.

Dersom instruktørene stoler på deg og kjenner at du ønsker å gjøre dem bedre, skapes rommet for å ta de vanskelige samtalene og komme med konstruktive tilbakemeldinger. I et slikt samspill vil man da kunne heve nivået på både instruktørene og gruppetimene. Med en god relasjon og tydelig kommunikasjon, så vil kanskje denne instruktøren bli inspirert til å utvikle seg videre. Det er jo målet for oss alle? Stadig utvikling.

Mitt beste tips i en jobb hvor du har ansvaret for gruppetimene og instruktørene – kommuniser godt. Vær interessert i hvert individ. Bry deg ved å være både tydelig og raus. Vis at du vil dem vel, og sist, men ikke minst – ta deg alltid tid til instruktørene. Alle instruktørene er ulike, og det krever at du som deres leder jobber for å møte hver enkelt på sin måte. Kommunikasjon er ditt verktøy i en jobb hvor både motivasjon, engasjement og profesjonalitet skal økes hos nye og erfarne instruktører. Jeg lærer og utvikler meg fortsatt, hver eneste dag, både som instruktør og koordinator. Jeg er så takknemlig over å ha en så innholdsrik og meningsfylt jobb med så dyktige og engasjerte kollegaer, og jeg kommer aldri til å bli ferdig utlært! Dette er et samspill mellom deg og instruktørene – se de ansatte!

Som gruppekoordinator og instruktør har jeg hatt enorm nytte av utdanningen gjennom inspartum! Jeg anbefaler alle mine instruktører til å ta denne utdanningen – og nå anbefaler jeg også dere. Her er det kunnskap, inspirasjon og motivasjon å hente!

Ønsker deg masse lykke til i rollen som gruppekoordinater/leder for gruppetrening!

// Solveig Terese
Gruppekoordinator, 3T Treningssenter Levanger

I dagens treningsbransje er det et paradoks som blir stadig vanskeligere å ignorere. Personlige trenere må ha utdanning for å utøve sitt yrke, men det samme kravet gjelder ikke for gruppeinstruktører. Dette til tross for at forskningen viser at gruppetrening spiller en nøkkelrolle i både folkehelseperspektivet og medlemslojalitet på treningssentre. Hvorfor er det da slik at bransjen ikke verdsetter kompetanse på dette området på samme måte som i andre yrker?

Satt på spissen, ser det ut til at mange treningssentre heller vil investere store summer i nytt utstyr som «bootybuilder-maskiner» eller tredemøller, enn å bruke en brøkdel av den samme summen på å utdanne sine gruppeinstruktører. En investering i kompetanse ville ikke bare gitt instruktørene økt faglig trygghet og mestring, men også skapt et mer lojalt instruktørteam. Når ansatte føler seg verdsatt, leverer de bedre – noe som igjen vil gi flere fornøyde deltagere og lojale medlemmer. Et slikt løft ville vært en vinn-vinn-situasjon både for treningssentrene, medlemmene og instruktørene selv.

Forskning viser tydelig at personer som deltar på gruppetrening er mer lojale og har større sannsynlighet for å opprettholde treningsrutiner over tid, sammenlignet med de som trener alene. Deltagere som går på gruppetimer rapporterer også høyere grad av trivsel, fellesskap, glede og økt motivasjon. I en tid hvor folkehelsedebatten står høyt på agendaen, burde det være i alles interesse å få flere inn på gruppetrening. Gruppetrening skaper ikke bare fysisk aktivitet, men også sosialt fellesskap – noe som er spesielt viktig for å bekjempe f.eks. ensomhet og bidra til bedre psykisk helse på tvers av aldersgrupper. Hvis vi virkelig ønsker å satse på folkehelsen, må vi anerkjenne den sentrale rollen som gruppeinstruktører spiller i denne sammenhengen.

Når vi går til tannlegen, frisøren eller fysioterapeuten, forventer vi at personen vi møter har en formell utdanning og fagkompetanse. Hvorfor stiller vi da ikke de samme kravene til gruppeinstruktører, som veileder og motiverer mennesker i fysisk aktivitet? Det er tross alt helsen vår det er snakk om. En gruppeinstruktør har ansvaret for kanskje 20-40 mennesker med ulik alder, fysisk form, erfaring og ønsker – samtidig. At denne rollen ikke krever noen formell kompetanse, er for meg helt uforståelig. I verste fall kan manglende kunnskap hos instruktørene føre til skader, feilbelastning, redusert motivasjon og frafall fra trening – det motsatte av det vi ønsker å oppnå. Mangelen på krav til utdanning sender også ut et uheldig signal om at gruppetrening er mindre viktig enn personlig trening. Dette til tross for at gruppetrening når langt flere mennesker, både i volum og bredde. Vi trenger å heve statusen til gruppeinstruktørene, anerkjenne deres viktige rolle og gi dem verktøyene de trenger for å levere trygge, motiverende og faglig sterke treningsopplevelser.

Investeringen som kreves for å utdanne en instruktør, er minimal sammenlignet med hva det koster å kjøpe nytt utstyr til treningssenteret. En instruktør med solid utdanning vil ikke bare levere bedre timer – de vil også kunne bidra til medlemslojalitet, trivsel og økt omsetning på sikt. Å velge å ikke investere i denne kompetansen er kortsiktig tankegang som går på bekostning av både medlemmene og bransjens omdømme. Jeg mener treningsbransjen står ved et veiskille – skal vi fortsette å være en bransje som først og fremst handler om maskiner og utstyr, eller skal vi bli en bransje som setter menneskene først? Skal vi virkelig ta folkehelse på alvor, må vi begynne med å investere i de menneskene som møter medlemmene hver dag – de som skaper fellesskap, motivasjon og varige treningsvaner. Dette er også avgjørende for om vi skal få til et tettere samarbeid med helsevesenet. Det er på høy tid at gruppeinstruktørene får den faglige tyngden og anerkjennelsen de fortjener.

Jeg håper inderlig bransjen, og ikke minst forbrukerne i treningsbransjen kan få øynene opp for dette og at vi kan få til en endring, på link linje som kompetanseløftet som ble gjort for PTer i 2016, i fremtiden. Det er på høy tid, både for å heve kvaliteten i bransjen, for instruktørenes anerkjennelse og forbrukernes trygghet og opplevelse.


// Eva Katrine Thomsen
Eier og daglig leder inspartum akademi




Referanser:
Abrahamsen, F. E., Arntzen, A., Haugen, R. & Thomsen, E. K. Personlig Trener og Gruppeinstruktør. ISBN: 9788245023114. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, 84(2), 191-215. doi: http://dx.doi.org/10.1037/0033-295X.84.2.191

Brown, T. C., & Fry, M. D. (2011). Helping members commit to exercise: Specific strategies to impact the climate at fitness centers. Journal of Sport Psychology in Action, 2, 70- 80. doi: 10.1080/21520704.2011.582803

Collishaw, M. A., Dyer, L., & Boies, K. (2008). The Authenticity of Positive Emotional Displays: Client Responses to Leisure Service Employees. Journal of Leisure   Research, 40(1), 23-46.

Deci, E. L., & Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York: Plenum.

Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The" what" and" why" of goal pursuits: Human needs and the self- determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227- 268. doi: 10.1207/S15327965PLI1104_01

Haakstad, L., Gjestvang, C. & Brevik-Persson, S. (2024). Ensomhet: En underkjent helsekrise blant eldre kvinner. Hentet fra: https://www.nih.no/om/aktuelt/bloggen/2024/gruppetrening-kan-hjelpe-ensome-eldre-kvinner.html

Halden, I. Derfor virker gruppetrening så bra. (2022). Hentet fra: https://www.forskning.no/norges-idrettshogskole-partner-podcast/derfor-virker-gruppetrening-sa-bra/2036593

Kennedy-Armbruster, C., & Yoke, M. M. (2014). Methods of group exercise instruction. (3.utg.). USA: Human Kinetics.

Nicholls, J. G. (1984). Achievement motivation: Conceptions of ability, subjective experience, task choice, and performance. Psychological Review, 91(3), 328-346. doi: http://dx.doi.org/10.1037/0033-295X.91.3.328

Ntoumanis, N., Thøgersen‐Ntoumani, C., Quested, E., & Hancox, J. (2017). The effects of training group exercise class instructors to adopt a motivationally adaptive communication style. Scandinavian journal of medicine & science in sports27(9), 1026-1034. doi: https://doi.org/10.1111/sms.12713

Szumilewicz, A. (2011). Multiple influences affecting the women's choice of a fitness club. Baltic Journal of Health and Physical Activity, 3(1), 55-64. doi: http://dx.doi.org/10.2478/v10131-011-0006-4

Møt Rachida! Vi har snakket med tidligere inspartum-student Rachida Aghbal, som jobber med et prosjekt kalt «Kvinner i Bevegelse». Dette prosjektet handler om å fremme trening, spesielt for kvinner med innvandrerbakgrunn. Vi har snakket med Rachida om hennes reise som instruktør, hvordan hun jobber, og hennes ønsker for fremtiden i bransjen.

  1. Kan du fortelle litt om din bakgrunn, og hva som inspirerte deg til å bli instruktør?

Jeg har alltid vært en aktiv person, og treningen har spilt en viktig rolle i livet mitt. Gjennom oppveksten deltok jeg i ulike aktiviteter, og jeg merket tidlig hvor mye fysisk aktivitet kan bidra til både velvære og selvtillit. Etter hvert som jeg ble eldre, begynte jeg å dele denne lidenskapen med ande. Jeg startet en treningsgruppe for kvinner der vi leide inn instruktør, og det å se fellesskapet og gleden treningen ga inspirerte meg enormt. Jeg kjente samtidig et sterkt ønske om å ta rollen som instruktør selv, for å kunne motivere andre direkte og skape enda større verdi for gruppen. Da jeg begynte å undersøke hvordan jeg kunne gjøre dette kom jeg over inspartum , jeg tok kontakt, fikk svar og det føltes helt riktig. De var profesjonelle, noe som ga meg trygghet.

  1. Hva jobber du med nå, og hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

Dagen min starter alltid med egentrening, dette er noe jeg prioriterer fordi det gir meg energi og sørger for at jeg er fysisk og mental sterk nok til å gi alt til deltakerne mine. Resten av dagen er variert og inneholder mange ulike oppgaver. Jeg jobber aktivt med å skaffe samarbeidspartnere som kan støtte oss, slik at vi kan fortsette å utvikle og drive tilbudet vårt. Det innebærer møter, skriving og strategiarbeid. Jeg jobber også med å finne større lokaler, noe som er en krevende prosess. I løpet av dagen har jeg noen gruppetimer på dagtid, men de fleste er på kveldstid og helger. I tillegg jobber jeg med å utvide tilbudet vårt til andre bydeler, noe som er spennende.

  1. Hva er det mest givende med jobben din, og hvordan bidrar den til både folkehelse og integrering?

Det mest givende med denne jobben er å se hvordan trening og felleskap kan forandre liv. Det å se deltakerne utvikle seg, få bedre helse og selvtillit, deltakere som venter på når dagen det er trening, deltakere som får glede av treningen og når du hører at de føler seg bedre, dette gir meg en enorm motivasjon. Jeg elsker å se hvordan gruppene skaper vennskap og felleskap, og hvordan vi sammen bygger et sterkt miljø der kvinner støtter hverandre. Å vite at jeg er med på å gjøre en forskjell både kvinnene og samfunnet er det som driver meg enda mer.Jeg bidrar til folkehelse ved å skape et lavterskeltilbud som gjør det enkelt og tilgjengelig for kvinner å delta i fysisk aktivitet. Gjennom gruppetimene våre hjelper vi kvinnene med å oppnå bedre fysisk og mental helse, samtidig som vi bygger et felleskap som motiverer dem til å ta vare på seg selv.

Jeg jobber aktivt med å inkludere kvinner fra ulike kulturer og bakgrunn, dette bidrar til en positiv arena der hvor alle kan møtes og trene sammen, uavhengig av språk, alder eller erfaring. Vi tilbyr også barnepass under trening, dette er for å gi muligheten til alle å være med. Barna blir passet på av lokale ungdommer som også får muligheten til å jobbe og utvikle seg.

  1. Hvilke andre muligheter ser du i treningsbransjen for de som ønsker å kombinere en lidenskap for trening med et sosialt engasjement?

Et lavterskeltilbud som gjør det lettere for mennesker med ulike livssituasjoner å delta i fysisk aktivitet. Treningsaktiviteter kan brukes til å bygge broer mellom ulike kulturer og samfunnsgrupper, et eksempel kan være å organisere treningstimer for innvandrer kvinner eller flerkulturelle ungdomsgrupper som ønsker et sosialt og fysisk felleskap. Flere opplever at fysisk aktivitet bidrar til bedre metal helse, så her kan et samarbeid med helseorganisasjoner bidra til å skape et treningstilbud som har fokus på stressmestring og mentalt velvære. Foredrag, workshops eller kurs som kombinerer trening med kunnskap som helse, ernæring og livsstil. Dette kan inspirere og motivere mennesker til å ta grep om egen helse.

Til slutt så vil jeg gjerne rette en stor takk til inspartum, for at de alltid tar meg imot på en så god måte. Jeg har møtt mange mennesker der som virkelig brenner for gruppetrening og det er inspirerende å være en del av et så engasjert felleskap. Jeg føler meg alltid trygg på kursene deres, og den tryggheten betyr veldig mye for meg.

Takk for at dere gir meg muligheten til å utvikle meg som instruktør❤️

//Rachida Aghbal, gründer av Kvinner i Bevegelse

_____

Tips! Rachida har også gjestet podcasten vår Sporty Business tidligere – vil du høre mer om prosjektet «Kvinner i Bevegelse» og hvordan man bør jobbe for å nå ut til denne målgruppen, finner du episoden her.

Drømmer du om å ha full kontroll over din egen arbeidshverdag og skape noe helt eget? 🚀

Å drive egen virksomhet som instruktør gir deg muligheten til å forme karrieren din slik du ønsker, med frihet til å tilpasse timene, utvikle egne treningskonsepter og jobbe på de tidene og stedene som passer deg best. Det er en spennende vei, men det krever både innsats og strategisk planlegging for å lykkes.

Bygg din egen merkevare
For å lykkes som selvstendig instruktør er det viktig å bygge en sterk merkevare som skiller deg fra mengden. Tenk på hva som gjør deg unik som instruktør – hva er din spesialitet? Kanskje har du en spesiell tilnærming til trening, eller kanskje du har erfaring fra en nisje som yoga for gravide eller høyintensiv trening. Uansett, vær tydelig på hva du tilbyr og sørg for at folk kjenner deg for det du er best på.

Bruk sosiale medier aktivt
Bruk sosiale medier til å bygge merkevaren din ved å dele innhold som viser din fagkunnskap og skaper verdi for følgerne. Post videoer eller bilder fra timene dine (med samtykke), del treningsprogrammer og teknikkvideoer, og fortell historien din for å vise hvorfor du brenner for gruppetrening. Engasjer følgerne med spørsmål, avstemninger og utfordringer, og samarbeid med andre instruktører for å nå ut til flere. Bruk relevante hashtags for å gjøre innholdet ditt synlig for målgruppen. Ved å være autentisk og konsekvent kan du bygge både nettverk og en sterk personlig merkevare.

Lag dine egne treningskonsepter
En stor fordel med å drive egen virksomhet er friheten til å utvikle og tilby treningskonsepter som er skreddersydd til dine kunders behov. Du kan lage egne programmer for private gruppetimer, workshops, eller digitale kurs som gjør det mulig for folk å trene hvor og når de vil. Tenk på hvordan du kan tilby noe nytt og spennende som tiltrekker seg en lojal kundebase. Vi i inspartum har også utviklet egne pre-koreograferte treningskonsepter gjennom Rock the Room, der du som enkeltstående instruktør også kan tilby gode og gjennomtenkte konsepter uten å måtte lage dem selv 👏🏼

Ta sjanser!
For å lykkes som selvstendig i treningsbransjen må du tørre å ta sjanser og aktivt skape din egen arbeidshverdag. Ta kontakt med potensielle kunder, treningssentre og samarbeidspartnere – vær proaktiv! Ikke vent på at mulighetene skal komme til deg; presenter ideene dine, vis hva du kan tilby og bygg relasjoner. Det kan føles skummelt, men hver henvendelse er en sjanse til å vise din entusiasme og kompetanse. Ved å våge å satse og være synlig skaper du muligheter for vekst og en karriere du virkelig ønsker deg.

Bygg en solid kundebase
Fokusér på relasjonsbygging! Bygg et sterkt nettverk med dine kunder ved å levere kvalitetsopplevelser hver gang, enten det er en personlig treningsøkt eller en gruppetime. Fornøyde kunder kommer ikke bare tilbake, de anbefaler deg også videre til venner og familie – noe som kan være en stor kilde til nye kunder!

Å drive egen virksomhet som instruktør gir deg muligheten til å være kreativ, uavhengig og bygge noe virkelig meningsfullt. Med riktig planlegging, engasjement og hardt arbeid kan du bygge en vellykket karriere som selvstendig instruktør🤩

Ta steget - følg drømmen! Vi heier på deg!

Sjekk også ut våre instruktørutdanninger her. Masse lykke til!

//team inspartum

For en fantastisk dag det ble på årets inspartum boost! Det var med stor begeistring vi kunne samle treningsentusiaster, instruktører og bransjeaktører fra hele landet til en dag fylt med faglig påfyll, gruppetrening og treningsglede fra start til slutt.

En dag fylt med høydepunkter
Deltakerne møtte opp til registrering tidlig lørdag morgen, og ble møtt av store smil, ballonger og glitter. Ved registrering fikk alle utdelt forfriskninger fra Imsdal Kildevann, samt en blinkende overraskelse som skulle brukes til åpningsshow/felles oppvarming. Klokka 0930 braket det løs med en pulserende oppvarming hvor salen lyste opp av 400 blinkende ringer - det var virkelig magisk, eller elektrisk som vi heller vil si! 

Da var dagen i gang, og deltakere spredte seg i alle rom for en timeplan fullspekket med inspirerende foredrag og treningsøkter som utfordret både kropp og sinn - alt fra klassisk høypuls på storscenen, foredrag om blant annet musikkbruk eller seniortrening, til bootcamp, sykkel og yinyoga. Her var det noe for enhver smak! I lunsjen hadde mange også benyttet muligheten til å bestille deilige wraps fra norske Fifty3020, samtidig som vi fikk servert et herlig pauseshow på scenen av tre superdyktige drillere fra Nordstrand Drillklubb. Det var også servering av gratis donut snacks og makroner fra BakeMeUp.

Etter at Per Markussen hadde levert et fyrverkeri av en disco-time på storscenen, var det tid for avslutning med utdeling av flotte premier og velfylte goodiebags. I goodiebagen fant man produkter fra YT, EYDA, Fitnessbrands, Klubben, Hauteletics, Wasa - vi er så takknemlige for alle som bidro til å gi deltakerne en ordentlig godbit på slutten av dagen!

























Takk til våre utstillere og samarbeidspartnere
Vi ønsker også å rette en stor takk til alle våre utstillere og samarbeidspartnere som bidro til å gjøre dagen så vellykket! De stod ute i storsalen, og det var stor trafikk på alle stands i pausene gjennom dagen. Her kunne man få smaksprøver på bønnesnacks fra Wabba, sunne kaker og wraps fra Fifty3020, og tilskudd fra frønæringen Rain .


Mange benyttet seg av muligheten til 5 minutter på behandlingsbenkene hos SANO klinikken, og til å teste utstyr, produkter og tjenester hos Fitnessbrands, Sportsmaster, Gungnir og Retail X.

Flere sikret seg også mange av de freshe antrekkene som presentatørene gikk i fra standen til det danske klesmerket EYDA. En stor takk går også til Tine YT, som stilte med en egen YT-økt, og sørget for at deltakerne hadde påfyll av energi gjennom hele dagen!

Tusen takk til alle som deltok
Til slutt vil vi takke hver eneste deltaker som tok turen til årets inspartum boost. Det er dere som gir oss inspirasjon til å arrangere dette, og vi gleder oss allerede til neste år! Noe av det mest inspirerende med dagen var å se hvordan treningsglede skaper fellesskap. Uansett nivå eller bakgrunn, var det plass til alle – det var tydelig at denne dagen handlet om å dele kunnskap, motivere hverandre, og få ny inspirasjon til å ta med seg tilbake til hverdagen!

Vil du være med neste år? Hold av datoen 22.november 2025 – da smeller det igjen!
Hold deg oppdatert ved å følge oss i sosiale medier for nyheter og oppdateringer om kommende opplevelser og eventer!

Tusen takk for en ELEKTRISK dag⚡️ – vi ses på neste års inspartum boost!

Hilsen team inspartum <3

En dyktig instruktør må ha gode kommunikasjonsferdigheter for å lykkes med å engasjere deltakerne. Dette omhandler ikke bare å gi instruksjoner, men også å gjøre det på en tydelig, konkret og motiverende måte. Ved å være klar og forutsigbar, skaper du trygghet og mestringsfølelse hos deltakerne, noe som igjen bidrar til læring og utvikling. Samtidig må en instruktør kunne inspirere, motivere og lede deltakerne gjennom treningsøkten.

Av og til kan det være utfordrende å finne de rette ordene, eller kanskje du opplever at du går på «autopilot» i treningssalen. For å sikre et variert språk i gruppetreningssalen er det derfor flere verktøy du kan benytte deg av:

1. Visualisering:
Bruk av visualisering og metaforer kan være et kraftfullt verktøy for å kommunisere tydelig og positivt. Det er lett å falle inn i et mønster hvor man forteller deltakerne hva de ikke skal gjøre, men dette kan også føre til forvirring. Mange oppfatter ikke ordet "ikke", og ender opp med å gjøre nettopp det de blir bedt om å unngå.

I stedet for å fokusere på hva som er feil, kan du fortelle deltakerne hva du ønsker de skal gjøre, gjerne ved hjelp av bilder og kreative uttrykk. For eksempel, i stedet for å si "ikke krum ryggen", kan du bruke en mer visuell tilnærming som "løft brystet som om du viser frem smykket ditt" eller "ha en stolt holdning". Slik blir kommunikasjonen mer levende, samtidig som du unngår negativt fokus.

Øv deg på å forklare teknikk på nye måter, gjerne ved å observere andre instruktører eller hente inspirasjon fra ulike kilder. Jo mer variert og frodig språket ditt er, desto lettere blir det for deltakerne å forstå og følge instruksjonene!

2. Verktøyet «IRK» (Informer, Repeter, Korriger):
Et effektivt kommunikasjonsverktøy i gruppetrening er «IRK», som står for Informer, Repeter, Korriger. Denne huskeregelen hjelper deg å gi deltakerne klar og konsis tilbakemelding.

Begynn med å informere deltakerne om hva de skal gjøre, på en tydelig og konkret måte. Deretter repeterer du det viktigste, slik at alle får med seg instruksjonene. Selv om ikke alle gjør feil, har alle godt av teknikk-påminnelser. Til slutt kan du korrigere eventuelle feil du ser, dog uten å rette oppmerksomheten mot enkeltpersoner. På denne måten skaper du et inkluderende og lærende miljø, der deltakerne opplever mestring og forbedring!

3. De tre H'ene – Hva, Hvordan, Hvorfor:
En annen nyttig metode for å variere instruksjonene dine er å fokusere på de tre H'ene: Hva, Hvordan, og Hvorfor. Mange instruktører er flinke til å forklare hva deltakerne skal gjøre og hvordan de skal gjøre det, men glemmer ofte å forklare hvorfor.

Å gi en begrunnelse for hvorfor vi utfører øvelsene kan øke motivasjonen og forståelsen hos deltakerne. Forklar hvorfor en bestemt øvelse er viktig, hvorfor dere trener på en bestemt måte, eller hvorfor dere gjør et spesifikt antall repetisjoner. Ved å inkludere «hvorfor» i kommunikasjonen, hjelper du deltakerne med å forstå sammenhengen, og de blir mer engasjert i øvelsene.

Dette kan også gi deg mer å snakke om underveis i timen, noe som gjør instruksjonene mer dynamiske og lærerike. Du kan variere fokuset fra time til time, slik at deltakerne alltid får ny kunnskap og bedre forståelse for treningen!

4. Hent inspirasjon fra andre:
Å observere andre instruktører kan være en verdifull kilde til inspirasjon og læring! Delta på andres timer, eller bli med på kurs og workshops, for å se hvordan de formulerer seg og strukturerer treningen sin. Ved å høre andre forklare øvelser, teknikk og motivasjon, kan du hente nye ideer og formuleringer som du kan tilpasse til din egen stil.

Dette kan også være nyttig hvis du føler at du har gått litt i stå, eller hvis du skal begynne å undervise en ny type treningstime. Det å lære fra andre gir deg muligheten til å utvikle deg som instruktør og holde kommunikasjonen din frisk og inspirerende!

Håper dette var et inspirerende og litt lærerikt innlegg. Ønsker deg masse lykke til!

//inspartum akademi

Høsten er den perfekte tiden for å booste gruppetreningstilbudet på senteret ditt! Her er noen enkle grep for å få medlemmene til å hoppe på gruppetreningsbølgen:

  1. Gruppetimemaraton og bonanza: Arranger spennende gruppetimemaraton og bonanzaer med små smakebiter av de ulike timene dere tilbyr. For eksempel kan dere ha kardio-bonanza, step-bonanza, gruppetime-mix, og spinnmaraton. La hver time vare ca. 20 minutter og inkluder ulike instruktører for ekstra variasjon og moro!

  2. Synliggjøring av instruktører: Heng opp bilder av alle instruktørene på senteret. Dette gjør det lettere for medlemmene å bli kjent med dem og å gi instruktørene anerkjennelse.

  3. Synlig timeplan: Plasser timeplanen rundt omkring på senteret, slik at den er godt synlig. På denne måten blir det enklere for medlemmene å holde seg oppdatert på hvilke timer som tilbys, og de kan lettere planlegge treningen sin.

  4. Arranger konkurranser: Lag morsomme og engasjerende konkurranser på senteret. Dette kan for eksempel være hvem som deltar på flest gruppetimer i løpet av en måned, eller en fotokonkurranse hvor medlemmene deler bilder fra gruppetimene de deltar på. Premier kan være alt fra gratis PT-timer/medlemskap, goodiebag til treningsutstyr.

  5. Bruk sosiale medier: Vis frem gruppetimetilbudet på sosiale medier! Del bilder og videoer fra timene, presenter instruktørene, og oppdater medlemmene om spesielle events og konkurranser. Sosiale medier er en fantastisk plattform for å engasjere både nåværende og potensielle medlemmer.

Sett gruppetrening på agendaen denne høsten, og skap et inkluderende og inspirerende treningsmiljø for dine medlemmer!

Besøk av oss fra inspartum akademi på ditt senter? Sjekk ut hva vi kan tilby her og ta kontakt for et uforpliktende tilbud.

//inspartum akademi

Dette innlegget er til deg som er leder for gruppetrening eller kanskje driver ditt eget sted med gruppetrening!

Høsten nærmer seg, og det er på tide å snekre sammen en inspirerende og balansert timeplan for treningssenteret ditt. Her er noen tips for å lage en timeplan som treffer instruktørene dine, samt både gamle og nye medlemmer:

  1. Analyser deltagerpreferanser: Start med å se på eksisterende data om hvilke timer som er mest populære. Dette gir deg en god indikasjon på hva medlemmene dine ønsker. Respekter faste tider og instruktører som har bygget opp en lojal følgerskare gjennom årene.
  2. Kommuniser med instruktørene: Ta en prat med instruktørene dine for å forstå deres ønsker og behov. Kanskje noen av dem ønsker å introdusere nye timer eller utfordre seg selv med nye konsepter. Involvering av instruktørene i planleggingsprosessen gir dem en følelse av å bli sett, samt eierskap og motivasjon til det nye semesteret. Om de ikke får akkurat det de ønsker seg, ta deg tid til å forklare hvorfor og hva som skal til for at ønskene kan bli innfridd til neste timeplan.
  3. Variasjon og balanse: Sørg for å inkludere et variert spekter av timer som dekker ulike behov og treningsmål. Kombiner klassikere som yoga, pilates og spinning med nye konsepter som HIIT, dansetimer og funksjonell trening. Dette tiltrekker et bredere publikum og holder timeplanen spennende. Sørg også alltid for at du har flere timer av den samme timetypen gjennom uken.
  4. Markedets etterspørsel: Hold øye med trender i treningsbransjen og lytt til medlemmene dine. Hva ønsker de? Treningsformer som pilates, boxing, crosstraining, HYROX etc., kan være populære tillegg fremover. Vurder å inkludere prøvetimer for nye konsepter for å teste responsen om senteret har økonomi til det.
  5. Optimaliser timeplanen: Plasser de mest populære timene på tidspunkter hvor flest medlemmer kan delta, som tidlig morgen, etter jobb og i helgene. Sørg også for å ha et tilbud på roligere tidspunkter for de som har mer fleksible timeplaner.
  6. Medlemsengasjement: Kommuniser endringene til instruktørene og eventuelt medlemmene i god tid og forklar hvorfor du gjør dem. Involver medlemmene ved å be om tilbakemeldinger og forslag til nye timer. En engasjert medlemsbase er nøkkelen til suksess!
  7. Fleksibilitet og justering: Vær åpen for å justere timeplanen basert på tilbakemeldinger og deltakelse etter timeplanen er lansert. Hva som fungerer godt på papiret, kan trenge finjustering når det settes ut i livet.

Ved å balansere respekt for eksisterende rutiner med nyskapning og variasjon, kan du skape en dynamisk og attraktiv timeplan som inspirerer instruktørene dine, samt både lojale og nye medlemmer.

Kunne du trenge hjelp fra oss i inspartum til å utforme en ny timeplan eller løfte gruppetreningsproduktet på ditt senter? Ta kontakt på info@inspartum.no

Lykke til!

//inspartum akademi

inspartum-akademi-logo
inspartum engasjerer og utdanner instruktører innen gruppetrening til selv å skape nye, unike treningsopplevelser, som igjen kan inspirere til nytt engasjement og treningsglede i befolkningen.

© 2025 inspartum – inspirasjon til å skape.
Ved å bruke denne nettsiden aksepterer du vår bruk av «cookies». Vi bruker «cookies» for å tilby deg en god opplevelse og hjelpe nettsiden med å fungere bedre. Les mer om vår «cookie policy» her.
cartcrossmenuchevron-down