Mitt navn er Solveig Terese, og jeg jobber på 3T treningssenter i Levanger som gruppekoordinator. I tillegg til å ha ansvaret for instruktørene, gruppetimene, kvalitetssikring og utvikling av produktet vi leverer i de ulike salene, så er jeg også gruppeinstruktør, personlig trener, resepsjonist og vasker der det trengs. Det er som kjent mange roller som skal fylles på et treningssenter.
Som gruppekoordinator vet man sjeldent hva dagen bringer, og kravet om å være dynamisk og løsningsorientert er alltid til stede. Sykdom og fravær blant instruktørene er noe man ofte må løse, man må være åpen for stadige endringer i hvilket behov medlemmene har og du må ta stilling til hvordan dere som et team skal møte disse endringene. Det er tall, oversikter som skal føres og gruppetimeplaner som skal planlegges og evalueres. Du må håndtere positive og negative tilbakemeldinger på både gruppetimer og instruktører. Kontordøren din bør alltid være åpen, for ofte så trenger instruktørene en god prat, støtte og evaluering av produktet de leverer.
Det er viktig at en gruppekoordinator har både interesse for gruppetrening, og selv innehar kompetanse og erfaring. Du som leder skal kunne legge til rette for utvikling hos dine ansatte. Du må kunne vurdere teknikk, bruk av verbal og non-verbal queing, musikkbruk, instruktørens utstråling og profesjonalitet osv. I en slik kvalitetssjekk av gruppetimene som leveres så er en del av jobben som koordinator å komme med utviklingspunkter. Noe jeg har erfart, og fortsatt erfarer, er at kvaliteten på denne viktige delen av jobben defineres av evnen til god kommunikasjon, samt evnen til å skape gode mellommenneskelige relasjoner.
Dersom instruktørene stoler på deg og kjenner at du ønsker å gjøre dem bedre, skapes rommet for å ta de vanskelige samtalene og komme med konstruktive tilbakemeldinger. I et slikt samspill vil man da kunne heve nivået på både instruktørene og gruppetimene. Med en god relasjon og tydelig kommunikasjon, så vil kanskje denne instruktøren bli inspirert til å utvikle seg videre. Det er jo målet for oss alle? Stadig utvikling.
Mitt beste tips i en jobb hvor du har ansvaret for gruppetimene og instruktørene – kommuniser godt. Vær interessert i hvert individ. Bry deg ved å være både tydelig og raus. Vis at du vil dem vel, og sist, men ikke minst – ta deg alltid tid til instruktørene. Alle instruktørene er ulike, og det krever at du som deres leder jobber for å møte hver enkelt på sin måte. Kommunikasjon er ditt verktøy i en jobb hvor både motivasjon, engasjement og profesjonalitet skal økes hos nye og erfarne instruktører. Jeg lærer og utvikler meg fortsatt, hver eneste dag, både som instruktør og koordinator. Jeg er så takknemlig over å ha en så innholdsrik og meningsfylt jobb med så dyktige og engasjerte kollegaer, og jeg kommer aldri til å bli ferdig utlært! Dette er et samspill mellom deg og instruktørene – se de ansatte!
Som gruppekoordinator og instruktør har jeg hatt enorm nytte av utdanningen gjennom inspartum! Jeg anbefaler alle mine instruktører til å ta denne utdanningen – og nå anbefaler jeg også dere. Her er det kunnskap, inspirasjon og motivasjon å hente!
Ønsker deg masse lykke til i rollen som gruppekoordinater/leder for gruppetrening!
// Solveig Terese
Gruppekoordinator, 3T Treningssenter Levanger
I dagens treningsbransje er det et paradoks som blir stadig vanskeligere å ignorere. Personlige trenere må ha utdanning for å utøve sitt yrke, men det samme kravet gjelder ikke for gruppeinstruktører. Dette til tross for at forskningen viser at gruppetrening spiller en nøkkelrolle i både folkehelseperspektivet og medlemslojalitet på treningssentre. Hvorfor er det da slik at bransjen ikke verdsetter kompetanse på dette området på samme måte som i andre yrker?
Satt på spissen, ser det ut til at mange treningssentre heller vil investere store summer i nytt utstyr som «bootybuilder-maskiner» eller tredemøller, enn å bruke en brøkdel av den samme summen på å utdanne sine gruppeinstruktører. En investering i kompetanse ville ikke bare gitt instruktørene økt faglig trygghet og mestring, men også skapt et mer lojalt instruktørteam. Når ansatte føler seg verdsatt, leverer de bedre – noe som igjen vil gi flere fornøyde deltagere og lojale medlemmer. Et slikt løft ville vært en vinn-vinn-situasjon både for treningssentrene, medlemmene og instruktørene selv.
Forskning viser tydelig at personer som deltar på gruppetrening er mer lojale og har større sannsynlighet for å opprettholde treningsrutiner over tid, sammenlignet med de som trener alene. Deltagere som går på gruppetimer rapporterer også høyere grad av trivsel, fellesskap, glede og økt motivasjon. I en tid hvor folkehelsedebatten står høyt på agendaen, burde det være i alles interesse å få flere inn på gruppetrening. Gruppetrening skaper ikke bare fysisk aktivitet, men også sosialt fellesskap – noe som er spesielt viktig for å bekjempe f.eks. ensomhet og bidra til bedre psykisk helse på tvers av aldersgrupper. Hvis vi virkelig ønsker å satse på folkehelsen, må vi anerkjenne den sentrale rollen som gruppeinstruktører spiller i denne sammenhengen.
Når vi går til tannlegen, frisøren eller fysioterapeuten, forventer vi at personen vi møter har en formell utdanning og fagkompetanse. Hvorfor stiller vi da ikke de samme kravene til gruppeinstruktører, som veileder og motiverer mennesker i fysisk aktivitet? Det er tross alt helsen vår det er snakk om. En gruppeinstruktør har ansvaret for kanskje 20-40 mennesker med ulik alder, fysisk form, erfaring og ønsker – samtidig. At denne rollen ikke krever noen formell kompetanse, er for meg helt uforståelig. I verste fall kan manglende kunnskap hos instruktørene føre til skader, feilbelastning, redusert motivasjon og frafall fra trening – det motsatte av det vi ønsker å oppnå. Mangelen på krav til utdanning sender også ut et uheldig signal om at gruppetrening er mindre viktig enn personlig trening. Dette til tross for at gruppetrening når langt flere mennesker, både i volum og bredde. Vi trenger å heve statusen til gruppeinstruktørene, anerkjenne deres viktige rolle og gi dem verktøyene de trenger for å levere trygge, motiverende og faglig sterke treningsopplevelser.
Investeringen som kreves for å utdanne en instruktør, er minimal sammenlignet med hva det koster å kjøpe nytt utstyr til treningssenteret. En instruktør med solid utdanning vil ikke bare levere bedre timer – de vil også kunne bidra til medlemslojalitet, trivsel og økt omsetning på sikt. Å velge å ikke investere i denne kompetansen er kortsiktig tankegang som går på bekostning av både medlemmene og bransjens omdømme. Jeg mener treningsbransjen står ved et veiskille – skal vi fortsette å være en bransje som først og fremst handler om maskiner og utstyr, eller skal vi bli en bransje som setter menneskene først? Skal vi virkelig ta folkehelse på alvor, må vi begynne med å investere i de menneskene som møter medlemmene hver dag – de som skaper fellesskap, motivasjon og varige treningsvaner. Dette er også avgjørende for om vi skal få til et tettere samarbeid med helsevesenet. Det er på høy tid at gruppeinstruktørene får den faglige tyngden og anerkjennelsen de fortjener.
Jeg håper inderlig bransjen, og ikke minst forbrukerne i treningsbransjen kan få øynene opp for dette og at vi kan få til en endring, på link linje som kompetanseløftet som ble gjort for PTer i 2016, i fremtiden. Det er på høy tid, både for å heve kvaliteten i bransjen, for instruktørenes anerkjennelse og forbrukernes trygghet og opplevelse.
// Eva Katrine Thomsen
Eier og daglig leder inspartum akademi
Referanser:
Abrahamsen, F. E., Arntzen, A., Haugen, R. & Thomsen, E. K. Personlig Trener og Gruppeinstruktør. ISBN: 9788245023114. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, 84(2), 191-215. doi: http://dx.doi.org/10.1037/0033-295X.84.2.191
Brown, T. C., & Fry, M. D. (2011). Helping members commit to exercise: Specific strategies to impact the climate at fitness centers. Journal of Sport Psychology in Action, 2, 70- 80. doi: 10.1080/21520704.2011.582803
Collishaw, M. A., Dyer, L., & Boies, K. (2008). The Authenticity of Positive Emotional Displays: Client Responses to Leisure Service Employees. Journal of Leisure Research, 40(1), 23-46.
Deci, E. L., & Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York: Plenum.
Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The" what" and" why" of goal pursuits: Human needs and the self- determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227- 268. doi: 10.1207/S15327965PLI1104_01
Haakstad, L., Gjestvang, C. & Brevik-Persson, S. (2024). Ensomhet: En underkjent helsekrise blant eldre kvinner. Hentet fra: https://www.nih.no/om/aktuelt/bloggen/2024/gruppetrening-kan-hjelpe-ensome-eldre-kvinner.html
Halden, I. Derfor virker gruppetrening så bra. (2022). Hentet fra: https://www.forskning.no/norges-idrettshogskole-partner-podcast/derfor-virker-gruppetrening-sa-bra/2036593
Kennedy-Armbruster, C., & Yoke, M. M. (2014). Methods of group exercise instruction. (3.utg.). USA: Human Kinetics.
Nicholls, J. G. (1984). Achievement motivation: Conceptions of ability, subjective experience, task choice, and performance. Psychological Review, 91(3), 328-346. doi: http://dx.doi.org/10.1037/0033-295X.91.3.328
Ntoumanis, N., Thøgersen‐Ntoumani, C., Quested, E., & Hancox, J. (2017). The effects of training group exercise class instructors to adopt a motivationally adaptive communication style. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 27(9), 1026-1034. doi: https://doi.org/10.1111/sms.12713
Szumilewicz, A. (2011). Multiple influences affecting the women's choice of a fitness club. Baltic Journal of Health and Physical Activity, 3(1), 55-64. doi: http://dx.doi.org/10.2478/v10131-011-0006-4
Møt Rachida! Vi har snakket med tidligere inspartum-student Rachida Aghbal, som jobber med et prosjekt kalt «Kvinner i Bevegelse». Dette prosjektet handler om å fremme trening, spesielt for kvinner med innvandrerbakgrunn. Vi har snakket med Rachida om hennes reise som instruktør, hvordan hun jobber, og hennes ønsker for fremtiden i bransjen.
Jeg har alltid vært en aktiv person, og treningen har spilt en viktig rolle i livet mitt. Gjennom oppveksten deltok jeg i ulike aktiviteter, og jeg merket tidlig hvor mye fysisk aktivitet kan bidra til både velvære og selvtillit. Etter hvert som jeg ble eldre, begynte jeg å dele denne lidenskapen med ande. Jeg startet en treningsgruppe for kvinner der vi leide inn instruktør, og det å se fellesskapet og gleden treningen ga inspirerte meg enormt. Jeg kjente samtidig et sterkt ønske om å ta rollen som instruktør selv, for å kunne motivere andre direkte og skape enda større verdi for gruppen. Da jeg begynte å undersøke hvordan jeg kunne gjøre dette kom jeg over inspartum , jeg tok kontakt, fikk svar og det føltes helt riktig. De var profesjonelle, noe som ga meg trygghet.
Dagen min starter alltid med egentrening, dette er noe jeg prioriterer fordi det gir meg energi og sørger for at jeg er fysisk og mental sterk nok til å gi alt til deltakerne mine. Resten av dagen er variert og inneholder mange ulike oppgaver. Jeg jobber aktivt med å skaffe samarbeidspartnere som kan støtte oss, slik at vi kan fortsette å utvikle og drive tilbudet vårt. Det innebærer møter, skriving og strategiarbeid. Jeg jobber også med å finne større lokaler, noe som er en krevende prosess. I løpet av dagen har jeg noen gruppetimer på dagtid, men de fleste er på kveldstid og helger. I tillegg jobber jeg med å utvide tilbudet vårt til andre bydeler, noe som er spennende.
Det mest givende med denne jobben er å se hvordan trening og felleskap kan forandre liv. Det å se deltakerne utvikle seg, få bedre helse og selvtillit, deltakere som venter på når dagen det er trening, deltakere som får glede av treningen og når du hører at de føler seg bedre, dette gir meg en enorm motivasjon. Jeg elsker å se hvordan gruppene skaper vennskap og felleskap, og hvordan vi sammen bygger et sterkt miljø der kvinner støtter hverandre. Å vite at jeg er med på å gjøre en forskjell både kvinnene og samfunnet er det som driver meg enda mer.Jeg bidrar til folkehelse ved å skape et lavterskeltilbud som gjør det enkelt og tilgjengelig for kvinner å delta i fysisk aktivitet. Gjennom gruppetimene våre hjelper vi kvinnene med å oppnå bedre fysisk og mental helse, samtidig som vi bygger et felleskap som motiverer dem til å ta vare på seg selv.
Jeg jobber aktivt med å inkludere kvinner fra ulike kulturer og bakgrunn, dette bidrar til en positiv arena der hvor alle kan møtes og trene sammen, uavhengig av språk, alder eller erfaring. Vi tilbyr også barnepass under trening, dette er for å gi muligheten til alle å være med. Barna blir passet på av lokale ungdommer som også får muligheten til å jobbe og utvikle seg.
Et lavterskeltilbud som gjør det lettere for mennesker med ulike livssituasjoner å delta i fysisk aktivitet. Treningsaktiviteter kan brukes til å bygge broer mellom ulike kulturer og samfunnsgrupper, et eksempel kan være å organisere treningstimer for innvandrer kvinner eller flerkulturelle ungdomsgrupper som ønsker et sosialt og fysisk felleskap. Flere opplever at fysisk aktivitet bidrar til bedre metal helse, så her kan et samarbeid med helseorganisasjoner bidra til å skape et treningstilbud som har fokus på stressmestring og mentalt velvære. Foredrag, workshops eller kurs som kombinerer trening med kunnskap som helse, ernæring og livsstil. Dette kan inspirere og motivere mennesker til å ta grep om egen helse.
Til slutt så vil jeg gjerne rette en stor takk til inspartum, for at de alltid tar meg imot på en så god måte. Jeg har møtt mange mennesker der som virkelig brenner for gruppetrening og det er inspirerende å være en del av et så engasjert felleskap. Jeg føler meg alltid trygg på kursene deres, og den tryggheten betyr veldig mye for meg.
Takk for at dere gir meg muligheten til å utvikle meg som instruktør❤️
//Rachida Aghbal, gründer av Kvinner i Bevegelse
_____
Tips! Rachida har også gjestet podcasten vår Sporty Business tidligere – vil du høre mer om prosjektet «Kvinner i Bevegelse» og hvordan man bør jobbe for å nå ut til denne målgruppen, finner du episoden her.
Drømmer du om å ha full kontroll over din egen arbeidshverdag og skape noe helt eget? 🚀
Å drive egen virksomhet som instruktør gir deg muligheten til å forme karrieren din slik du ønsker, med frihet til å tilpasse timene, utvikle egne treningskonsepter og jobbe på de tidene og stedene som passer deg best. Det er en spennende vei, men det krever både innsats og strategisk planlegging for å lykkes.
Bygg din egen merkevare
For å lykkes som selvstendig instruktør er det viktig å bygge en sterk merkevare som skiller deg fra mengden. Tenk på hva som gjør deg unik som instruktør – hva er din spesialitet? Kanskje har du en spesiell tilnærming til trening, eller kanskje du har erfaring fra en nisje som yoga for gravide eller høyintensiv trening. Uansett, vær tydelig på hva du tilbyr og sørg for at folk kjenner deg for det du er best på.
Bruk sosiale medier aktivt
Bruk sosiale medier til å bygge merkevaren din ved å dele innhold som viser din fagkunnskap og skaper verdi for følgerne. Post videoer eller bilder fra timene dine (med samtykke), del treningsprogrammer og teknikkvideoer, og fortell historien din for å vise hvorfor du brenner for gruppetrening. Engasjer følgerne med spørsmål, avstemninger og utfordringer, og samarbeid med andre instruktører for å nå ut til flere. Bruk relevante hashtags for å gjøre innholdet ditt synlig for målgruppen. Ved å være autentisk og konsekvent kan du bygge både nettverk og en sterk personlig merkevare.
Lag dine egne treningskonsepter
En stor fordel med å drive egen virksomhet er friheten til å utvikle og tilby treningskonsepter som er skreddersydd til dine kunders behov. Du kan lage egne programmer for private gruppetimer, workshops, eller digitale kurs som gjør det mulig for folk å trene hvor og når de vil. Tenk på hvordan du kan tilby noe nytt og spennende som tiltrekker seg en lojal kundebase. Vi i inspartum har også utviklet egne pre-koreograferte treningskonsepter gjennom Rock the Room, der du som enkeltstående instruktør også kan tilby gode og gjennomtenkte konsepter uten å måtte lage dem selv 👏🏼
Ta sjanser!
For å lykkes som selvstendig i treningsbransjen må du tørre å ta sjanser og aktivt skape din egen arbeidshverdag. Ta kontakt med potensielle kunder, treningssentre og samarbeidspartnere – vær proaktiv! Ikke vent på at mulighetene skal komme til deg; presenter ideene dine, vis hva du kan tilby og bygg relasjoner. Det kan føles skummelt, men hver henvendelse er en sjanse til å vise din entusiasme og kompetanse. Ved å våge å satse og være synlig skaper du muligheter for vekst og en karriere du virkelig ønsker deg.
Bygg en solid kundebase
Fokusér på relasjonsbygging! Bygg et sterkt nettverk med dine kunder ved å levere kvalitetsopplevelser hver gang, enten det er en personlig treningsøkt eller en gruppetime. Fornøyde kunder kommer ikke bare tilbake, de anbefaler deg også videre til venner og familie – noe som kan være en stor kilde til nye kunder!
Å drive egen virksomhet som instruktør gir deg muligheten til å være kreativ, uavhengig og bygge noe virkelig meningsfullt. Med riktig planlegging, engasjement og hardt arbeid kan du bygge en vellykket karriere som selvstendig instruktør🤩
Ta steget - følg drømmen! Vi heier på deg!
Sjekk også ut våre instruktørutdanninger her. Masse lykke til!
//team inspartum
For en fantastisk dag det ble på årets inspartum boost! Det var med stor begeistring vi kunne samle treningsentusiaster, instruktører og bransjeaktører fra hele landet til en dag fylt med faglig påfyll, gruppetrening og treningsglede fra start til slutt.
En dag fylt med høydepunkter
Deltakerne møtte opp til registrering tidlig lørdag morgen, og ble møtt av store smil, ballonger og glitter. Ved registrering fikk alle utdelt forfriskninger fra Imsdal Kildevann, samt en blinkende overraskelse som skulle brukes til åpningsshow/felles oppvarming. Klokka 0930 braket det løs med en pulserende oppvarming hvor salen lyste opp av 400 blinkende ringer - det var virkelig magisk, eller elektrisk som vi heller vil si!
Da var dagen i gang, og deltakere spredte seg i alle rom for en timeplan fullspekket med inspirerende foredrag og treningsøkter som utfordret både kropp og sinn - alt fra klassisk høypuls på storscenen, foredrag om blant annet musikkbruk eller seniortrening, til bootcamp, sykkel og yinyoga. Her var det noe for enhver smak! I lunsjen hadde mange også benyttet muligheten til å bestille deilige wraps fra norske Fifty3020, samtidig som vi fikk servert et herlig pauseshow på scenen av tre superdyktige drillere fra Nordstrand Drillklubb. Det var også servering av gratis donut snacks og makroner fra BakeMeUp.
Etter at Per Markussen hadde levert et fyrverkeri av en disco-time på storscenen, var det tid for avslutning med utdeling av flotte premier og velfylte goodiebags. I goodiebagen fant man produkter fra YT, EYDA, Fitnessbrands, Klubben, Hauteletics, Wasa - vi er så takknemlige for alle som bidro til å gi deltakerne en ordentlig godbit på slutten av dagen!
Takk til våre utstillere og samarbeidspartnere
Vi ønsker også å rette en stor takk til alle våre utstillere og samarbeidspartnere som bidro til å gjøre dagen så vellykket! De stod ute i storsalen, og det var stor trafikk på alle stands i pausene gjennom dagen. Her kunne man få smaksprøver på bønnesnacks fra Wabba, sunne kaker og wraps fra Fifty3020, og tilskudd fra frønæringen Rain .
Mange benyttet seg av muligheten til 5 minutter på behandlingsbenkene hos SANO klinikken, og til å teste utstyr, produkter og tjenester hos Fitnessbrands, Sportsmaster, Gungnir og Retail X.
Flere sikret seg også mange av de freshe antrekkene som presentatørene gikk i fra standen til det danske klesmerket EYDA. En stor takk går også til Tine YT, som stilte med en egen YT-økt, og sørget for at deltakerne hadde påfyll av energi gjennom hele dagen!
Tusen takk til alle som deltok
Til slutt vil vi takke hver eneste deltaker som tok turen til årets inspartum boost. Det er dere som gir oss inspirasjon til å arrangere dette, og vi gleder oss allerede til neste år! Noe av det mest inspirerende med dagen var å se hvordan treningsglede skaper fellesskap. Uansett nivå eller bakgrunn, var det plass til alle – det var tydelig at denne dagen handlet om å dele kunnskap, motivere hverandre, og få ny inspirasjon til å ta med seg tilbake til hverdagen!
Vil du være med neste år? Hold av datoen 22.november 2025 – da smeller det igjen!
Hold deg oppdatert ved å følge oss i sosiale medier for nyheter og oppdateringer om kommende opplevelser og eventer!
Tusen takk for en ELEKTRISK dag⚡️ – vi ses på neste års inspartum boost!
Hilsen team inspartum <3
En dyktig instruktør må ha gode kommunikasjonsferdigheter for å lykkes med å engasjere deltakerne. Dette omhandler ikke bare å gi instruksjoner, men også å gjøre det på en tydelig, konkret og motiverende måte. Ved å være klar og forutsigbar, skaper du trygghet og mestringsfølelse hos deltakerne, noe som igjen bidrar til læring og utvikling. Samtidig må en instruktør kunne inspirere, motivere og lede deltakerne gjennom treningsøkten.
Av og til kan det være utfordrende å finne de rette ordene, eller kanskje du opplever at du går på «autopilot» i treningssalen. For å sikre et variert språk i gruppetreningssalen er det derfor flere verktøy du kan benytte deg av:
1. Visualisering:
Bruk av visualisering og metaforer kan være et kraftfullt verktøy for å kommunisere tydelig og positivt. Det er lett å falle inn i et mønster hvor man forteller deltakerne hva de ikke skal gjøre, men dette kan også føre til forvirring. Mange oppfatter ikke ordet "ikke", og ender opp med å gjøre nettopp det de blir bedt om å unngå.
I stedet for å fokusere på hva som er feil, kan du fortelle deltakerne hva du ønsker de skal gjøre, gjerne ved hjelp av bilder og kreative uttrykk. For eksempel, i stedet for å si "ikke krum ryggen", kan du bruke en mer visuell tilnærming som "løft brystet som om du viser frem smykket ditt" eller "ha en stolt holdning". Slik blir kommunikasjonen mer levende, samtidig som du unngår negativt fokus.
Øv deg på å forklare teknikk på nye måter, gjerne ved å observere andre instruktører eller hente inspirasjon fra ulike kilder. Jo mer variert og frodig språket ditt er, desto lettere blir det for deltakerne å forstå og følge instruksjonene!
2. Verktøyet «IRK» (Informer, Repeter, Korriger):
Et effektivt kommunikasjonsverktøy i gruppetrening er «IRK», som står for Informer, Repeter, Korriger. Denne huskeregelen hjelper deg å gi deltakerne klar og konsis tilbakemelding.
Begynn med å informere deltakerne om hva de skal gjøre, på en tydelig og konkret måte. Deretter repeterer du det viktigste, slik at alle får med seg instruksjonene. Selv om ikke alle gjør feil, har alle godt av teknikk-påminnelser. Til slutt kan du korrigere eventuelle feil du ser, dog uten å rette oppmerksomheten mot enkeltpersoner. På denne måten skaper du et inkluderende og lærende miljø, der deltakerne opplever mestring og forbedring!
3. De tre H'ene – Hva, Hvordan, Hvorfor:
En annen nyttig metode for å variere instruksjonene dine er å fokusere på de tre H'ene: Hva, Hvordan, og Hvorfor. Mange instruktører er flinke til å forklare hva deltakerne skal gjøre og hvordan de skal gjøre det, men glemmer ofte å forklare hvorfor.
Å gi en begrunnelse for hvorfor vi utfører øvelsene kan øke motivasjonen og forståelsen hos deltakerne. Forklar hvorfor en bestemt øvelse er viktig, hvorfor dere trener på en bestemt måte, eller hvorfor dere gjør et spesifikt antall repetisjoner. Ved å inkludere «hvorfor» i kommunikasjonen, hjelper du deltakerne med å forstå sammenhengen, og de blir mer engasjert i øvelsene.
Dette kan også gi deg mer å snakke om underveis i timen, noe som gjør instruksjonene mer dynamiske og lærerike. Du kan variere fokuset fra time til time, slik at deltakerne alltid får ny kunnskap og bedre forståelse for treningen!
4. Hent inspirasjon fra andre:
Å observere andre instruktører kan være en verdifull kilde til inspirasjon og læring! Delta på andres timer, eller bli med på kurs og workshops, for å se hvordan de formulerer seg og strukturerer treningen sin. Ved å høre andre forklare øvelser, teknikk og motivasjon, kan du hente nye ideer og formuleringer som du kan tilpasse til din egen stil.
Dette kan også være nyttig hvis du føler at du har gått litt i stå, eller hvis du skal begynne å undervise en ny type treningstime. Det å lære fra andre gir deg muligheten til å utvikle deg som instruktør og holde kommunikasjonen din frisk og inspirerende!
Håper dette var et inspirerende og litt lærerikt innlegg. Ønsker deg masse lykke til!
//inspartum akademi
Høsten er den perfekte tiden for å booste gruppetreningstilbudet på senteret ditt! Her er noen enkle grep for å få medlemmene til å hoppe på gruppetreningsbølgen:
Sett gruppetrening på agendaen denne høsten, og skap et inkluderende og inspirerende treningsmiljø for dine medlemmer!
Besøk av oss fra inspartum akademi på ditt senter? Sjekk ut hva vi kan tilby her og ta kontakt for et uforpliktende tilbud.
//inspartum akademi
Dette innlegget er til deg som er leder for gruppetrening eller kanskje driver ditt eget sted med gruppetrening!
Høsten nærmer seg, og det er på tide å snekre sammen en inspirerende og balansert timeplan for treningssenteret ditt. Her er noen tips for å lage en timeplan som treffer instruktørene dine, samt både gamle og nye medlemmer:
Ved å balansere respekt for eksisterende rutiner med nyskapning og variasjon, kan du skape en dynamisk og attraktiv timeplan som inspirerer instruktørene dine, samt både lojale og nye medlemmer.
Kunne du trenge hjelp fra oss i inspartum til å utforme en ny timeplan eller løfte gruppetreningsproduktet på ditt senter? Ta kontakt på info@inspartum.no
Lykke til!
//inspartum akademi
Vi har spurt Tommy Moen Tharaldsen om hans beste tips for å lykkes i rollen som crosstraining-instruktør!
Hvem er Tommy?
Tommy Moen Tharaldsen har jobbet på 3T Treningssenter i Trondheim siden 2011. Han har flere års erfaring som personlig trener, er CrossFit level 2 trainer og har undervist rundt 5000 gruppetimer innen CrossFit, annen funksjonell trening, yoga og sykkel. I tillegg har han jobbet i syv år som gruppetreningsansvarlig. Til daglig jobber han nå som CrossFit coach på CrossFit Moholt, kursholder i 3T, som barnehagelærer og studerer master i barnekultur og kunstpedagogikk. Hans lidenskap for allsidig trening og bevegelse inspirerer andre til å gi større rom for fysisk aktivitet i hverdagen.
CrossFit er i vinden som aldri før. Og med denne populariteten er det mange treningssenter som ønsker å ha CrossFit-inspirerte treningsøkter i gruppetreningssalene.
Hva er crossfit?
CrossFit er en kombinasjon av styrke og utholdenhetstrening. En variert og funksjonell høyintensiv treningsform. Den består grovt sett av tre elementer:
Øvelser fra disse tre elementene settes sammen til varierte økter. Trenes som regel i grupper, men mange følger også egne programmer. Man jobber som regel i korte eller lengre tidsintervaller. Typiske varianter her er AMRAP (As Many Rounds (and reps) As Possible), EMOM (Every Minute On the Minute), Tabata eller lignende.
Navn på timen
Som ansvarlig for gruppetrening, eller som instruktør er det flere ting man bør tenke på for å lage gode økter. For det første må man unngå å kalle det for CrossFit, da dette er en merkevare man må være lisensiert for å tilby. Dette kan være en kostbar og vanskelig prosess for et treningssenter som ønsker å ha med slik trening i tillegg til sykkel, yoga eller annen gruppetrening. Derfor velger mange å gi det et nytt navn. Crosstraining er nok det mest vanlige, og kanskje også det tryggeste. Personlig tenker jeg at det ikke er så lurt å prøve å fremstille det som mest mulig likt CrossFit ved å bruke navn som Cross-fit, X-fit eller lignende. Det beste, tror jeg, er å eie opplegget sitt og utvikle det til et bra konsept fremfor å gi det et fancy navn.
Antall deltagere
Om man er interessert i å lage klasser som er veldig nært opp mot det som skjer på CrossFit-boxer, bør man ikke ha med for mange deltakere. Optimalt sett bør slike klasser være mellom 12-20 personer, avhengig av hvilket utstyr man har tilgjengelig. Dette vil øke kvaliteten på coachingen og dermed øke mestring og fremgang hos deltakerne. Da er det vanlig at man deler økta i to, der den første delen ofte er en ren styrkedel, og den andre delen en mer utholdenhetsdel. Men det er ingenting i veien for å lange en økt som kun har et fokus på utholdenhet. For eksempel en AMRAP på 30-40 minutter. Man kan ha partner-økter der deltakerne jobber to og to, for eksempel som lørdagsøkter for å gire opp stemningen.
Tips til timeoppsett for deg som er ny eller erfaren instruktør
Som instruktør er disse klassene ganske utfordrende å programmere. Jeg ville ikke anbefalt en nyutdannet instruktør uten erfaring å instruere denne typen klasser for tidlig. Om man er i startgropa med instruksjon av slike klasser bør man i alle fall forsøke å holde seg til AMRAP eller EMOM begrepene. Disse er tidsstyrte oppgaver, noe som gjør planleggingen av klassene lettere og mer kontrollerbare. EMOM vil dessuten minne litt om sirkeltrening, noe som også vil gjøre det enklere med tanke på utstyr man har tilgjengelig.
Andre måter å programmere klasser på kan være begrepet «for time» (FT) eller «rounds for time» (RFT). Dette er oppgavestyrte måter å jobbe på. Det vil si en gitt oppgave man skal gjøre så fort som mulig. (men husk at som instruktør bør du alltid oppfordre til god teknikk før man legger på høy intensitet). Denne måten å programmere økter på krever som regel litt mer planlegging og erfaring fra instruktørens side. Men, om man er kommet dit at man vil leke seg litt med disse begrepene, så kan man alltids legge opp til en time cap. Altså en tidsramme oppgaven må gjøres ferdig innenfor. Da har man bedre kontroll på tiden. Uansett er det viktig at du som instruktør har prøvd ut øktene selv, slik at du har en bedre forståelse av hvordan økten føles på kroppen, og ikke minst med tanke på time management.
Om du er ny som instruktør, eller bare vil gjøre det litt enklere for deg selv og deltakerne dine, kan du med fordel programmere litt enklere sirkeltreningsøkter. Enten med Tabata-intervaller, eller gjentakende runder med for eksempel 45/15 eller 40/20. Hold deg gjerne da til enkle øvelser og en fin blanding av kroppsvekt og utstyr.
Tips til programmering med hensyn til belastning
I alle disse forskjellige variantene av time-oppsett er det viktig at du finner en balanse. En balanse i øvelsene og hvilke muskelgrupper som er i bruk. Ikke for mange knebøy eller utfalls-varianter etter hverandre. Eller for eksempel pressøvelser som vil påvirke hverandre negativt. For eksempel pushups og burpees med for tett rekkefølge. Da vil de samme muskelgruppene brukes i flere øvelser etter hverandre, og man vil oppleve øvelsene som tyngre og mer slitsomme, og får ikke til å yte maksimalt. I sirkeltrenings-økter eller crosstraining-økter generelt, synes jeg det er greit å ha et helkroppsfokus. At man tenker en variasjon av øvelser for bein, overkropp, kjerne og utholdenhet som en tommelfingerregel. Ha også i bakhodet når du planlegger en sirkeltrening med 8 stasjoner at øvelse 1 kommer rett etter øvelse 8.
Musikkbruk
Mange spør meg om musikkbruk på slike timer. Musikken trenger ikke ha så mye å si, men de fleste liker nok som deltaker litt trøkk på timene de er med på. Så en god blanding av musikk du selv liker, og det du tenker andre liker er smart. Å lage en spilleliste der oppvarmings-musikken er litt roligere og mer dempet enn hoveddelen kan også være bra. Både for deg som instruktør og deltakerne. Ellers er det ikke noe av innholdet i crosstraining-timer som skal gjøres i takt eller etter musikk, så det trenger man ikke tenke så mye på. Men innholdet i musikken du spiller kan alltid være greit å tenke over. Husk at både rock og rap kan inneholde mange drøye tekster med eksplisitte ord og uttrykk som ikke nødvendigvis passer alle like bra.
Håper dette kan være til inspirasjon for både nye og gamle instruktører innenfor denne allsidige og varierte treningsformen! Lykke til!
Håper også vi sees på inspartum boost convention 16.november i høst - jeg holder både en crosstraining-time og en sykkeltime🏋🏻♀️🤩 Sikre din plass her: inspartum boost convention
//Tommy Moen Tharaldsen
@tommymt33
Å være styrkeinstruktør krever mer enn bare kunnskap om ulike øvelser; det krever en forståelse av treningslære og de prinsippene som ligger til grunn for effektiv og trygg trening. Det finnes mange gode bøker med teori omkring styrketrening og generell treningslære, men i dette innlegget refererer vi hovedsakelig til teoriene i fagboken; Personlig trener og gruppeinstruktør skrevet av Frank Abrahamsen, Atle Arntzen, Rolf Haugen og Eva Katrine Thomsen. I dette innlegget vil vi fortelle om de grunnleggende treningsprinsippene som enhver styrkeinstruktør bør ha kunnskap om – med mål om å inspirere deg til å lære enda mer og å videreformidle kunnskapen til dine deltagere!
Styrke og styrketrening – hva og hvorfor?
Styrke er definert som evnen en muskel har til å skape kraft. Styrketrening kan derfor forstås som fysisk trening med det formål å utvikle en muskel-, eller muskelgruppes evne til å utvikle kraft. Styrketrening er effektivt for å styrke skjelettet, muskler og ledd, samt forebygger arbeids-, og belastningsskader og beinskjørhet. Styrketrening er effektivt for å øke hverdagsaktiviteten som vi igjen vet er positivt for hjerte, søvn, konsentrasjon, fordøyelse, balanse og selvfølelse! Jo tidligere man starter med styrketrening jo bedre. Vi mister muskelmasse raskere med alderen, og skjelettet vårt blir svakere allerede fra man er rundt 25-30 år.
Grovt sett skiller vi gjerne styrketrening inn i tre ulike kategorier:
Maksimal styrke
Maksimal styrke kan forstås som den største kraften vi klarer å utvikle ved langsomme bevegelser eller isometriske muskelkontraksjoner (ved isometrisk trening utvikler man kraft uten at muskelens lengde forandrer seg – også kjent som statisk trening). For å trene maksimal styrke må man gjerne trene rundt 85-92% av 1RM, 2-6 repetisjoner, 3-4 min pause, 3-6 sett.
Eksplosiv styrke
Eksplosiv styrke derimot, handler om hastigheten i kraftutviklingen. Dette er viktig for øvelser som krever hurtig og intens muskelkontraksjon, slik som i sprint eller vektløfting. Her bør man trene med maks mobilisering i konsentrisk fase, 1-6 repetisjoner, 3-6 sett, 2-3 min pause.
Muskulær utholdenhet
Dette er evnen til å utføre muskelarbeid over tid. Øvelser som fremmer muskulær utholdenhet, involverer ofte flere repetisjoner med lavere motstand. For å trene muskulær utholdenhet bør man ligge rundt 15 repetisjoner +, 1,3 min pause, 3+ sett.
Styrketrening i gruppetimer
Det er midlertidig litt mer utfordrende å holde styrketimer med veldig stor belastning i gruppetimer. Dette fordi det er begrenset med utstyr i gruppetreningssalene der ute. Å trene maksimal styrke, som vi viser til her, blir derfor vanskelig å få til i sal og vi gjør i praksis en tilnærming til maksimal styrketrening med fokus på muskulær utmattelse gjennom noen flere repetisjoner. For å oppnå dette bør belastningen være så stor at man klarer å gjennomføre 1-12 repetisjoner (antall løft) før utmattelse – dette legger tilrette for økt styrke og muskelvekst (også kalt hypertrofi). Dette beskrives ofte som 1-12 RM serier hvor RM står får «repetisjon maksimum». Det betyr den største motstanden vi klarer å gjennomføre en repetisjon med. For at deltagerne skal bli sterkere er det derfor viktig at instruktøren oppfordrer deltagerne til å justere motstanden etter hvert som de opplever fremgang og at man jobber i et kontrollert tempo.
Treningsprinsipper
Prinsippet om spesifisitet: Hvilken treningsform er gruppetimen? Løping, sykling, styrketrening, trinntime?
Treningsprinsippet om spesifisitet handler i korte trekk om at man må trene på det man ønsker å bli bedre på! Er hensikten med gruppetimen at man skal bli en bedre løper, må man legge opp en gjennomtenkt løpeøkt. Skal man bli sterkere, må man som instruktør sørge for at deltagerne jobber med øvelser, en belastning og teknikk som legger til rette for at man faktisk kan bli sterkere. Generelle styrketimer som har i hensikt å trene hele kroppen bør derfor ha som mål å gi deltagerne god treningseffekt og vektlegge baseøvelser for de store muskelgruppene.
Prinsippet om belastning: Hvor hardt skal jeg legge opp økten?
Treningsmotstanden i gruppetrening handler gjerne om den ytre belastningen vi påfører kroppen gjennom enten manualer eller vektstang med skiver – eller vår egen kroppsvekt i for eksempel en slyngetime. Treningsintensiteten dreier seg om graden av muskelmobilisering i hver repetisjon. Belastning er summen av varighet, intensitet og hyppighet. Varighet handler om lengden på økten, intensitet handler om hvor hardt man trener og hyppighet handler om hvor ofte man trener. I gruppetrening vil det være viktig å legge til rette for en belastning som er trygg og som møter deltagergruppen du møter. Når er det timen skal oppleves mest intensiv? Og hvordan skal du som instruktør styre intensiteten? Hvilken belastning/intensitet vil du at de skal jobbe med i styrketimen? Dette er det viktig at du har en god plan for når du utarbeider timen, slik at timen blir effektiv og gir ønsket treningsutbytte, samt at du kan formidle informasjon om dette til deltagerne underveis.
Prinsippet om variasjon: Hvordan kan jeg variere treningen?
Om du skal ha samme gruppe over en lengre periode, kan det være fint å tenke over treningsprinsippet om variasjon for å legge til rette for best mulig fremgang. I en styrketime er det viktig at muskulaturen stadig utfordres litt og litt for at fremgangen ikke skal stagnere. Det er likevel viktig at deltagerne får nok tid til å mestre øvelsene du allerede har presentert – de blir ikke så fort lei som vi tror! Det er mange måter man kan veriere styrketreningen – både ved valg av ulikt utstyr, repetisjonsantall, hvilken rekkefølge du plasserer øvelsene og musikken du bruker. f.eks.
Prinsippet om progresjon: Hvordan kan jeg sørge for at deltagerne kan bli sterkere i ukene som kommer?
Progresjon handler om fremgang. For at man skal ha fremgang, må man øke belastningen i treningen over tid. Kroppen tilpasser seg den treningen og aktivitetsformen man trener. Her kan du som instruktør enkelt og greit oppfordre medlemmer som har vært på trening om å utfordre med litt mer vekt eller kanskje et ekstra par repetisjoner fra forrige gang om de føler seg trygge. Om de ikke får til å utfordre mer i belastning i gruppetreningssalen kan man alltids foreslå å begynne å trene i studio eller teste andre timer som utfordrer kroppen på litt andre måter.
Prinsippet om individuelle forskjeller og prinsippet om forebygging av skade: Hvordan skal jeg legge opp timen så den treffer alle medlemmene?
Vi ønsker at gruppetrening skal være et tilbud for alle og at gruppetrening skal være trygt og skadeforebyggende. For at vi skal lykkes med dette, er det viktig at du som instruktør planlegger godt. Et tips er å alltid gjøre deg en tanke om hvordan en øvelse kan gjøres enklere eller mer utfordrende. Husk også alltid å ha gode alternativer til de ulike øvelsene i programmet. Vi oppfordrer deg til å sørge for å ha planlagt hvordan du formidler riktig teknikk på en forståelig og enkel måte!
Prinsippet om kontinuitet:
For å bli sterkere så hjelper det ikke at man bare øker i belastning – man må også møte opp uke etter uke. For at muskelstyrken skal opprettholdes må man med andre ord repetere økta og gjennomføre en økning over tid for å oppleve fremgang og vedlikehold av styrken. Hvis man har et lengre opphold fra treningen vil styrken reduseres, og deltagerne må starte med en lavere belastning enn før oppholdet. I gruppetrening bør man som instruktør derfor oppfordre deltagerne og gjøre det du kan for at de kommer tilbake! Be de lage avtaler med seg selv eller en venn og få de til å booke seg på timen din i god tid. For å «booste» deltagerne dine sin kontinuitet vet vi at du som instruktør er viktig. Du må være tilstede, vise engasjement ved at de møter opp, unngå for mye vikarbruk og ikke minst – fortelle de HVORFOR det er så viktig med styrketrening! Når deltagerne våre lærer hvorfor de gjør det de gjør og effektene ved styrketrening, stimulerer vi ofte deres indre motivasjon.
Det er gjennom en grundig forståelse og anvendelse av disse prinsippene at en styrkeinstruktør kan lede effektive, sikre og inspirerende treningsøkter. Kunnskapen om treningslære er ikke bare teoretisk; den skal anvendes praktisk for å kunne designe og lede treningsøkter som hjelper deltagerne å nå sine mål, forbedre deres helse og øke deres livskvalitet.
Ønsker du å lære mer? Klikk hjem fagboken; Personlig trener og gruppeinstruktør! Du kan enkelt skaffe din egen bok via inspartum sin shop her 🙂
//inspartum akademi
Kilder:
Abrahamsen, F. Arntzen, A., Haugen, R., Thomsen, E.K. (2019). Personlig trener og gruppeinstruktor; En coachende tilnærming. Fagbokforlaget, Oslo.
