Blogg

GLEDING I PRAKSIS – en gruppeinstruktørs rolle!

attachment-6032b3ee7dd52d12ada48fe1
Historier/Erfaring

GLEDING I PRAKSIS – en gruppeinstruktørs rolle!

IMG-9864.jpg

Hvem er jeg som har fått æren av å skrive dette blogginnlegget?

Iren Lande Brakstad, 37 år. Jeg har to barn og samboer. Bor i Drøbak. Jeg jobber som lærer i barneskolen, og som gruppeinstruktør for Bølgen Treningssenter i Drøbak. Jeg er Basisball Trainer, har bootcamp og sykkeltimer. Jeg er også ambassadør for BasisBall, og driver FB-gruppen «BasisBall LIVE med Iren», hvor jeg kjører treningsøkter LIVE, flere ganger i uken.

Jeg brenner for at gruppetrening skal oppleves meningsfylt, og at hvert enkelt medlem skal føle seg sett og heiet på, samt at de føler mestring og progresjon ut fra eget nivå. Det er kanskje læreren i meg som har en liten finger med inn i spillet? Gledesaspektet er en oppgave jeg tar på det største alvor når jeg skal kjøre timer (både LIVE og i sal), for glede er kanskje det viktigste middelet vi har i det store folkehelsearbeidet vi nå står ovenfor!?

Motto: TRENINGSGLEDE – SAMHOLD – MESTRING – PROGRESJON!

Vi som elsker gruppetrening har garantert kjent på følelsen. Dagen har ikke vært all verden. Du er lei jobb. Orker ikke starte på husarbeidet. Småvondt i hodet. Det siste du orker er å trene. Allikevel drar du deg av gårde til treningssenteret i ditt hjerte – det er tross alt onsdag og klart for favorittimen din. Du går inn inngangsdøra, passerer den hyggelige resepsjonisten. Hilser på den blide, litt eldre damen, som alltid går på tredemølla på denne tiden – det er jo onsdag. Hilser på en bekjent i garderoben. Det er syv minutter til timen din begynner. Du må raska på, så du får plassen din i salen. Der trives du best. Skoene på, vannflaska med. Kursen settes mot salen. Puh! Plassen ved speilet var ledig. Et lettelsens sukk. Så hører du det som får smilet til å løsne. Den kvitrende stemmen til favorittinstruktøren kommer inn døra. Du får øyekontakt, og dere hilser. Hodet er litt bedre nå. Det ønskes velkommen, musikken settes på og timen er i gang!

Etter endt time er hodepinen borte og du smiler fra øre til øre. De ventende pliktene virker helt overkommelige. Instruktøren står i døra og takker for innsatsen. Hun har lagt merke til at du klarte flere repetisjoner med litt tyngre vekter! Du ble sett og innsatsen og progresjonen ble lagt merke til! Dette er gleding i praksis. Gleding handler om å bry seg om og ta vare på andre.

Det er et grunnleggende behov i oss mennesker å bli sett, anerkjent og å ha en sosial tilhørighet. Min påstand er, at det er denne tilhørigheten som gjør at medlemmer stadig vender tilbake til våre gruppetimer. Det er dette som gjør at jeg mener instruktørenes rolle er så viktig. Å se hver enkelt deltaker, bry seg om og å legge merke til de små fremskrittene. Kanskje har deltakeren hatt en vanskelig dag og nesten ikke kommet seg på trening. Man kan selv tenke seg hva det sil si for personen å bli sett, anerkjent, og heiet på – gleding i praksis.

På gruppetimer har instruktøren en uvurdelig rolle som teambuilder, motivator og som heiagjeng. Å kunne navn på de faste medlemmene oppleves som tilhørighet. «Smalltalken» med medlemmene er en viktig del av teambuildingen. Blikkene underveis i timen. Smilet man utveksler med medlemmene i de tøffeste intervallene. Den påfølgende skryten medlemmene får – både i plenum og individuelt, er anerkjennelse – gleding.

Jeg kunne fortsatt i timevis, for dette mener jeg er SÅ viktig. Og kanskje viktigere enn noen gang, nå som en viss pandemi har gjort at mange har blitt mye mer isolert og mye mer stillesittende, enn hva de er komfortable med. Jeg vil gå så langt som å påstå at gruppeinstruktørens GLEDING kan være den viktigste kilden til positiv energi for en del av medlemmene våre i denne ellers så tøffe tiden. Mange er permitterte, eller har mistet jobbene sine. Kanskje er den økonomiske fremtiden usikker.

Treningsgleden, mestringsfølelsen og progresjon kan for mange av medlemmene på treningssentrene oppleves om det eneste positive og trygge. Dette mener jeg vi som gruppeinstruktører skal ta til oss, og være svært ydmyke ovenfor. Vi må tenke over at vår tilstedeværelse i hvert enkelt medlems trening, kan oppleves som deres eneste mestringsarena. De små fremskrittene kan oppleves som enorme for noen som strever ellers i livet. Det å feire de små seierne medlemmene opplever på trening, så vel som de store, blir desto viktigere. De er tross alt også seiere! Jepp, jeg snakker fortsatt om gleding.

Vi er kanskje ikke klar over hva vår rolle kan ha å si for andre menneskers psykiske helse og selvfølelse. Det har jeg selv opplevd på kroppen, for en del år tilbake. Derfor kjenner jeg meg vanvittig privilegert som får lov til å slippe inn i andre menneskers liv med den nødvendige vitamininnsprøytningen de kanskje ikke føler de får nok av i hverdagen ellers.

Vi gruppeinstruktører har tidenes mulighet til å spre glede rundt i det norske folk, ved å motivere, rose og heie. Jeg ønsker å slå et slag for mer gleding, som folkehelsetiltak! Heia alle gruppeinstruktører der ute! Vi går inn i det som kanskje er tidenes viktigste epoke for treningsbransjen – LET´S DO THIS!

//Iren Lande Brakstad

Wishlist 0
Open wishlist page Continue shopping