Dette blogginnlegget er skrevet som et sammendrag fra episoden da Monica Klungland Torstveit gjestet podcasten Sporty Business 31.05.2022. For å høre episoden, TRYKK HER
Monica Klungland Torstveit er professor i idrettsvitenskap ved fakultet for helse og idrettsvitenskap ved universitetet i Agder. I tillegg er Monica også fagansvarlig for enheten idrettsernæring og restitusjon, samt FoU ansvarlig, i Olympiatoppen Sør.. Hun har lang og bred erfaring fra å jobbe med både toppidrettsutøvere til mosjonister i alle aldre. Hennes fagfelt innen forskning omfatter ulike tema innen fysisk aktivitet og helse, som spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser, beinhelse, stressfrakturer, idrettsernæring, samt restitusjon blant idrettsutøvere. Hun har også forsket mye på «RED-s – relative energy deficiency in sport», som du får høre mer om i dette blogginnlegget. Men hva er REDs? Hvilke konsekvenser har for lavt energiinntak i kombinasjon med trening for kvinner og menn? Hva skal vi i treningsbransjen gjøre for å forebygge REDs og kroppspress og hvordan finner man ut av at noen er utsatt eller i faresonen? Dette er viktig kunnskap vi som jobber med trening og helse må vite om.
Hva er REDs?
REDs står som nevnt for «relative energy deficiency in sport», eller på norsk: relativ energimangel i idrett. Torstveit sier at REDs er et syndrom som kommer av for lite energi tilgjengelig i forhold til forbruket av energi. Dette syndromet kan forekomme når en har for lite tilgang på kalorier gjennom mat og drikke over tid, som igjen gjør at kroppen ikke har nok energi for å holde funksjonene sine i gang. Syndromet kan forekomme hos både gutter og jenter.
Hvordan forekommer REDs?
Det kan være flere årsaker til at man har for lav energitilgengelighet, sier Torstveit. Noen prøver bevisst å gå ned i vekt og har et for lavt energiinntak over tid. Andre har kanskje det vi kaller for en forstyrret spiseatferd eller en spiseforstyrrelse. Likevel er det mange som får i seg for lite energi ubevisst som et resultat av lite kompetanse rundt ernæring eller manglende interesse rundt kosthold. Man trenger altså ikke å ha en spiseforstyrrelse for å utvikle REDs, hevder Torstveit. Alle som får i seg for lite mat og drikke over tid er i faresonen. Et lavt energiinntak kan skyldes for eksempel at man øker treningsmengden uten å øke energiinntaket tilsvarende, at man ikke spiser etter trening fordi man ikke føler seg så veldig sulten, at man nedprioriterer mat og måltider i en travel hverdag, eller en kombinasjon av alle disse faktorene.
Hva er konsekvensene av for lav energitilgjengelighet?
Tidligere trodde man at tilgang på lite energi ikke hadde like mange alvorlige konsekvenser på helsen slik man vet i dag. I dag viser forskningen at det er mange prosesser i kroppen som påvirkes negativt av for lavt energiinntak i kombinasjon med trening. For lav energitilgjengelighet påvirker beinhelsen i svært negativ grad, samt kan ha en negativ effekt på metabolismen, hormonbalansen (eks. insulin, kolesterol, kortisol, veksthormon), mage/tarm systemet, den mentale helsen, restitusjonsevne og muskelmassen. I tillegg kan testosteronnivået hos menn, samt menstruasjonsfunksjonen hos kvinner påvirkes negativt med for lite tilgjengelig energi. Prestasjonen kan naturlig nok også bli betydelig påvirket av for liten tilgang på energi.
Mange tar lett på at skjelettet påvirkes av kostholdet i den grad det faktisk gjør. Torstveit forteller en historie om en ung utøver som brakk et ribbein da hun tok situps. Det viste seg at skjelett-styrken hennes kunne sammenlignes med en 75 år gammel dame, og at hun hadde utviklet REDs fordi hun fikk i seg for lite energi over lang tid.
Torstveit sier at skjelettet er blitt som «det glemte vevet». Dette fordi vi ikke ser skjelettet like visuelt som muskulaturen vår. Det er ikke før skadene begynner å komme (tretthetsbrudd, stressfraktur osv.), at mange begynner å tenke på skjelettet sitt. Det som er synd, er at mange tror slike skader kun kommer av ensidig trening og for mye belastning. Mange drar til fysioterapeut for å få rehabilitert skaden, uten å få spørsmål om kosthold og restitusjon. Jeg håper virkelig på mer fokus rundt beinhelse og kosthold i tiden fremover, sier Torstveit.
Det er i vekstspurten vi produserer mest beinmasse. Dette er i 11-13 års alder for jenter og 13-15 års alder for gutter. Da produseres ca. ¼ av all benmasse. Fra midten av 20 års alder har de flest oppnådd sin maksimale beinmasse, og da handler det mer om å bevare det skjelettet man har «lagt i banken». Styrketrening, annen beinbelastende trening og nok mat er noe av det beste vi kan gjøre for å bevare beinmassen!
Kan du fortelle litt om forskningen rundt REDs?
Det er gjort mest forskning rundt REDs på kvinnelige idrettsutøvere. Det ser ut som at forekomsten av REDs er større blant kvinner og jenter, men innenfor enkelte idretter forekommer det også hos mannlige utøverne. Torstveit drar eksempelvis frem syklister som spesielt utsatt blant mannlige utøvere.
Det er vanskelig å forske på REDs. Grunnen til det er at det er vanskelig å måle. Om man skal måle hele REDs syndromet må man måle 10 helsekonsekvenser og 10 prestasjonskonsekvenser. Det er krevende og kostbart. Derfor er det vanlig å velge ut noen variabler som man måler, eller så bruker man såkalte «kartleggings-instrumenter». Andre målinger er eksempelvis styrken på skjelettet og blodprøver. Resultatene i litteraturen spriker ut fra hvilken idrett det er snakk om, men Torstveit forteller at forekomsten er høyere i utholdenhetsidretter og estetiske idretter (eksempelvis dans, turn) enn i typisk ballidretter, vektklasseidretter osv, men en at REDs også forekommer i disse idrettene.
Man har lite tall fra treningsbransjen per dags dato, men forskning er pågående her. Man har noen tall fra treningsbransjen, blant annet en studie som er gjort på kroppsmisnøye blant instruktører. Kroppsmisnøye er en risikofaktor for forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser, som igjen er en risikofaktor for å utvikle REDs. I New Zealand er det gjort en studie på forekomsten av REDs blant medlemsmassen på et treningssenter. Forskerne rekrutterte medlemmer for å kartlegge grad av lav energitilgjengelighet. Resultatene var skremmende. 45% av medlemmene som deltok i denne studien hadde lav energitilgjengelighet. De fant også ut av at jo mer disse medlemmene trente, jo større risiko var det for å utvikle REDs, sier Torstveit.
Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om dette?
Vi som jobber i treningsbransjen har et ansvar for å ta vare på oss selv, medlemmer og kollegaer. Bransjen har generelt sett et stort fokus på trening og mat, som igjen er de viktigste faktorene når det kommer til forskning på REDs. En bransje med et så stort fokus på trening og mat må derfor ha kunnskap om hvilke konsekvenser for lite energi i kombinasjon med trening har. Spesielt da REDs kan oppstå hos hvem som helst som får i seg for lite energi av ulike årsaker – ikke kun de som har en spiseforstyrrelse.
Hvordan kan man oppdage at man selv, eller noen i nær krets har utviklet REDs?
Det er ikke bare enkelt. Grunnen til det er fordi man nødvendigvis ikke ser hvem som har utviklet REDs eller ikke. Det samme gjelder de som har spiseforstyrrelser. De fleste som er spiseforstyrret eller har utviklet REDs er tilnærmet normalvektige. Mye av årsaken til det er at kroppen går i beredskaps-modus når den får for lite energi, og skrur ned forbrenningen. Dette for å bruke den lille energien den får til å opprettholde kroppens viktigste funksjoner. Dette er også årsaken til at jenter ofte mister menstruasjon når man spiser for lite, og samme med gutter når de får svekket testosteronnivå. Kroppen bruker den energien den får på å ta vare på de viktigste organene våre, sier Torstveit.
Likevel kjenner gjerne den REDs-utsatte på symptomer som lite energi, liten fremgang på trening, uro i kroppen, humørsvingninger o.l. Det er når personen utrykker disse symptomene at pårørende og mennesker med tilknytning til personen kan oppdage at noe kan være galt. Ansatte på treningssenter kan være oppmerksomme på om noen medlemmer endrer atferd eller stiller mye spørsmål om trening og kosthold.
Klassiske episoder kan være at et medlem møter opp på senteret flere ganger i løpet av en dag, eller distanserer seg veldig fra ansatte på treningssenteret i frykt for å bli «oppdaget» eller konfrontert. Andre er helt motsatt og blir overivrige – noen kun fordi de er interessert, men andre fordi trening og kosthold begynner å ta «for mye plass» i livet. Et tips kan være å begynne å stille spørsmål tilbake til den du er bekymret for. Dette for å få litt mere grep rundt hva motivasjonen til personen som stiller spørsmålene kommer i fra, sier Torstveit.
Hvordan skal man henvende seg til noen man er bekymret for at har utviklet REDs eller en spiseforstyrrelse?
Det er vanskelig. Det må man bare være ærlig å si, sier Torstveit. Likevel setter de fleste mennesker pris på at man bryr seg. Om det er en kollega du er bekymret for så kan det være lurt at personen som står kollegaen din nærmest tar praten. Torstveit sier det handler om timing, og at man må ta seg tid til en sånn prat. Den som tar praten, bør gjerne ha tillitt hos personen man konfronterer. Er det et medlem på et senter, så kan det være lurt at daglig leder eller den personen som har hatt mest med medlemmet å gjøre ta praten.
Om personen har et destruktivt forhold til trening og mat kan man forvente å møte motstand, selv om man går rolig inn i en samtale, forteller at man er bekymret for vedkommende og stiller nøytrale spørsmål (uten å angripe). Det er likevel viktig å ikke gi opp. Vis at du bryr deg og vis at du ser vedkommende. Det kan oppleves vanskeligere å ta en slik prat med gutter, enn med jenter. Her kan et tips være å stille spørsmål om hvordan gutten føler seg, om han har fremgang på treningen og deretter stille oppfølgingsspørsmål rundt kostholdet og måltidsrytmen for å få et klarere bilde om han er i faresonen for å ha utviklet REDs.
Hva kan jeg som kollega og ansatt på treningssenter gjøre om en kollega eller et medlem har utviklet REDs?
Har personen utviklet en klinisk spiseforstyrrelse er det ikke mye vi kan gjøre utover å være støttende for personen. Her er det lege og profesjonelle som må inn, hevder Torstveit. Har personen begynt å få et anstrengt forhold til mat så kan man til dels være med å påvirke i en positiv retning. Har personen utviklet REDs ubevisst så handler det om å skape økt bevissthet rundt kompetanse, restitusjon, kosthold og ernæring – personen med lav energitilgjengelighet kan bli glad for at du tar kontakt og stiller spørsmål.
Hvordan forebygge mot REDs?
Bevisstgjøring, åpenhet og kompetanse! Ansatte i treningsbransjen har en enorm mulighet til å sette REDs på dagsorden, og å skape åpenhet rundt tema innen trening og ernæring som kan være vanskelig å snakke om. Det er også dessverre alt for mange som har for lav energitilgjengelighet, uten å være klar over det selv!
Ansatte i bransjen har også blitt mer mangfoldig i de siste årene, noe jeg også tror er viktig for at medlemmene skal klare å identifisere seg med dere. Vi trenger mennesker i alle former og fasonger, også i treningsbransjen.
Ønsker du å høre hele episoden med Monica Klungland Torstveit, finner du den her 🙂
Karianne Solberg
//inspartum akademi
