I dette innlegget skriver fysioterapeut Regine Bjarnoll om nevromuskulær trening i gruppetrening. Regine har jobbet i treningsbransjen siden 2009 og startet sin instruktørkarriere innen gruppetrening i 2010. Hun har erfaring som instruktør i flere ulike konsepter. Favorittene er høypuls-timer med eller uten step og BasisBall. I 2016 var Regine ferdigutdannet fysioterapeut og har siden den gang drevet egen klinikk hvor en stor del av hverdagen består av trening og fysisk aktivitet.
Nevromuskulær trening er et prinsipp jeg bruker mye i arbeidshverdagen som fysioterapeut, og et viktig prinsipp ved rehabilitering og habilitering av skader og funksjon i muskel- og skjelettapparatet. Nevromuskulær trening handler kort forklart om motorisk kontroll og motorisk læring, hvor det faktisk ikke er muskelstyrke eller utholdenhet som er mål for treningsprogresjon. I praksis gjennomføres nevromuskulær trening som balansetrening, sansemotorisk trening, koordinasjon og plyometri (eksplosivitet, hopp og spenst). De nevromuskulære funksjonene stimuleres på ulike måter ved de ulike formene for nevromuskulær trening. I dette innlegget skriver jeg om ulike typer for nevromusklulær trening med formål om å gi en grunnleggende forståelse om treningsprinsippet, slik at flere kan benytte det i sammenheng med gruppetrening.
Balansetrening har som formål å styrke evnen til å opprettholde lien statisk eller dynamisk posisjon tilknyttet ulike aktiviteter, som for eksempel å stå, gå, løpe eller sitte. Balansetrening gjennomføres ofte statisk ved at balansen opprettholdes i en stillestående posisjon over en gitt understøtteflate. Understøtteflaten utgjør hele kontaktflaten kroppen har med underlaget inkludert områdene mellom kontaktpunktene. Det vil si at dersom man står på to ben (to kontaktpunkter) er understøtteflaten større en hvis man står på ett ben (ett kontaktpunkt). Derfor er det lettere å holde balansen på to ben eller om man sitter. Understøtteflaten kan varieres på ulike måter ved å eksempelvis sitte, stå i firsotsstående, stå på to ben eller stå på ett ben, og på den måten kan understøtteflaten bidra til å skape ulike utfordringer for balansen. En annen måte å øke eller redusere vanskelighetsgraden på er ved å senke eller øke tyngdepunktet mot understøtteflaten. Balanse kan også trenes ved å gjøre dynamiske aktiviteter og krever i det tilfelle større grad av leddstabilisering. Leddstabilisering handler om evnen til å stabilisere ett eller flere ledd i en gitt aktivitet som å gå, løpe, hoppe eller å trene styrke. Det er en glidende overgang mellom trening av balanse og leddstabilitet, og evnen til å opprettholde balanse styrkes av god leddstabilitet. Balanse handler om å holde hele kroppen i likevekt, mens stabilitet handler om styrke og kontroll i ett ledd eller en leddkjede. Ofte når jeg gjør balansetrening med klienter individuelt eller i grupper forteller de meg at de blir sliten i for eksempel ankelen, hoften eller skuldrene. Det er fordi muskulaturen rundt de leddene jobber med å stabilisere leddet slik at personen kan opprettholde balansen.
Sansemotorisk trening og koordinasjon handler i stor grad om kroppskontroll og kommunikasjon mellom muskler og hjerne, derav NEVRO + MUSKULÆR. Hjernen fungerer som et sentralbord for vår motoriske funksjon og det sendes hele tiden signaler fra muskler og bindevev til hjernen som bearbeider og tolker signalene. Videre sendes signaler fra hjernen tilbake til muskler og bindevev med formål om å opprettholde posisjon, foreta stillingsendring eller koordinere bevegelser. Dette kalles et feedbacksystem og avhenger av evnen til å bearbeide og tolke signalene. Nevromuskulær trening krever mye tilstedeværelse og fokus, spesielt til å begynne med og det kan det være nødvendig og nyttig å benytte ytre feedbackstrategier for å styrke de indre. Ytre feedback kan være syn, verbal korreksjon, korreksjon med berøring eller bevegelsesanalyse. Effekten av nevromotorisk trening vil være bedret sansemotorikk, altså evne til å vite i hvilken leddstilling ett ledd er uten å benytte ytre feedback, og bedre koordinasjon, som i dette tilfellet handler om samspill mellom ulike muskler og muskelgrupper for å oppnå felles hensikt ved kompliserte og sammensatte bevegelser.
Plyometri handler om å skape maksimal kraft og frigjøre den hurtig med formål om å skape raske bevegelser. Er annet begrep for plyometri er eksplosivitet og gode eksempler er hopp, sprint og olympisk vektløftning. Plyometriske aktiviteter krever rask påkobling av nervesystemet og rask signalhastighet mellom hjernen som forteller musklene at de skal arbeide, og musklene tilbake til hjernen slik at hjernen kan oppfatte arbeidet som utført. Avhengig av hvor stor kraften som skapes er krever nervesystemet ofte lang restitusjonstid etter slikt maksimalt eksplosivt muskelarbeid, før det kan gjennomføres en ny repetisjon. Dersom restitusjonstiden blir for kort og nervesystemet ikke får restituert etter en repetisjon, vil de påfølgende repetisjoner i høyst sannsynlighet gjennomføres mer langsomt og treningen vil ikke lenger være eksplosiv eller plyometrisk. Det er altså viktig og vesentlig å gi nervesystemet optimale forhold for restitusjon ved slikt arbeid, for å oppnå best mulig effekt.
Nevromusklulær trening har mange positive helseeffekter. Blant annet vil balanse og stabilitetstrening redusere risiko for fall, noe som er spesielt viktig i den aldrende befolkningen når kroppen blir med skrøpelig. Balansetrening er likevel viktig for mennesker i alle aldre og med ulike forutsetninger. Jeg pleier å si at balanse er ferskvare, det må hele tiden stimuleres og trenes for å opprettholdes. Denne type trening som jeg har skrevet om i avsnittene over bidrar til å opprettholde nevromuskulære funksjoner som signalhastighet mellom muskler og hjerne, innervering og aktivering av muskelfibre og kroppskontroll. Nervesystemet er, på lik linje med muskler ved styrketrening og hjerte og lunger ved kondisjonstrening, avhengig av stimuli for å bli sterkere og bedre.
Jeg håper dere som leser dette blir inspirert til å lære mer om nevromusklulær trening og implementerer prinsippet i gruppetrening 🙂
//Regine Bjarnoll
@fysiobjarnoll
