I dette blogginnlegget skal du bli bedre kjent med gruppetreningsansvarlig på Myrens Treningssenter - Karianne Pedersen! Vi har intervjuet Karianne om hennes vei inn i bransjen, og hvilke tiltak hun som gruppetreningsansvarlig har gjort for å bevare sykkeltilbudet for deres medlemmer.

Fortell kort om deg selv
Mitt navn er Karianne Pedersen og jeg jobber som gruppetreningsansvarlig, instruktør og PT på Myrens Treningssenter. Jeg har en master i treningsfysiologi fra Høgskolen i Innlandet og Praktisk Pedagogisk utdanning fra NIH.

Hva var veien din inn i gruppetreningssalen? Og når skjønte du at du ville bli instruktør?
Jeg har alltid vært aktiv i organisert idrett, men jeg likte best de organiserte treningsøktene der det var barmarkstrening (løping) eller styrketrening med høy musikk til, så det sier litt om hvor hjertet mitt ligger. På videregående ble jeg introdusert for gruppetrening da jeg valgte det som fordypning og det var nok der jeg kjente instruktørspiren først. Jeg ville lære mer om trening og helse, og søkte meg derfor inn på Idrettsvitenskap. Jeg skulle kun ta ett år, som fort ble til fem! Der fikk jeg muligheten til å ha gruppetrening for ansatte og elsket det! Siden har jeg vært i salen, og nå på Myrens Treningssenter.

Hva synes du er det beste med å jobbe som gruppeinstruktør?
Det beste med å jobbe som gruppeinstruktør er møtet med menneskene. Smilene, samholdet og gode samtaler innimellom. Jeg får masse energi av deltakerne og kan ofte bli stolt og rørt av dem i etterkant av en time der de har gitt alt <3

Hva liker du best å undervise? Og hvorfor?
For tiden har jeg timene Sykkel Intervall, Mage rumpe lår (MRL), Styrke og Yin Yoga. Det er helt umulig å velge hva jeg liker best mellom dem fordi jeg elsker at det er så ulikt. Jeg liker veldig godt å undervise timene Sykkel Intervall og Styrke fordi bevegelsene er satt i takt til musikk, men også MRL da jeg kan gå rundt og motivere og veilede deltakerne personlig. Yin Yoga er det siste jeg har startet med da jeg holder på med utdannelse, og det liker jeg godt fordi det er en stor kontrast til det høyenergiske.

Vi vet at mange treningssenter opplever at sykkeltrenden har falt litt de siste årene. Dere har likevel valgt å bevare sykkeltilbudet på Myrens. Hvorfor det?
Sykkel er jo en fantastisk treningsform som kan være så gøy å gjøre sammen!  Etterspørselen på sykkeltimer har derfor aldri vært helt død hos oss – selv om vi skal være ærlige å si at etterspørselen har blitt redusert de siste årene. Myrens treningssenter begynner å ha ganske lang fartstid i bransjen, og vet at bransjens trender svinger. Noen ganger er det lurt å ha litt is i magen før man gjør noen store endringer! Etter flere runder med dialog ledelsen imellom ble vi derfor enige om at vi ville bevare sykkeltilbudet, men at vi måtte tenke litt annerledes.

Hvilke tiltak har dere gjort for å bevare sykkeltilbudet på Myrens?

  1. Redusert antall sykler

Vi har redusert antall plasser og dette har hatt flere virkninger. For det første virker sykkeltimen fullere, selv om det er færre plasser enn før. Knappheten på plasser har hatt flere positive ettervirkninger. Det blir større «kamp» om plassene og sykkel får automatisk mer oppmerksomhet da medlemmene ser at timene er populære! Vi opplever at medlemmene blir mer nysgjerrig på timene som er fullbooket.

At vi har fjernet noen sykler har gitt oss større plass i sykkelsalen. Dette har gjort at vi kan følge HIIT-trenden og har fått mer plass i rommet til Sykkel Bootcamp som har slått veldig ann. Dette er en kombinasjon av en kondisjon og styrketime. Vi opplever at de som prøver sykkel bootcamp vekker interessen for å trene kondisjonstrening på sykkel og får en mindre terskel til å prøve andre sykkeltimer.

Vi har beholdt vårt gamle konsept over lengre tid og unngått trender som «soulcycling» og timer hvor det tekniske er mye i fokus. Vi opplever at det enkle er det beste. Gjennomtenkt intervalltrening med motiverende og faglig sterke instruktører! Det samme gjelder timebeskrivelsen. Vi unngår å overkompliserte den med vanskelige ord som kanskje ikke alle forstår. 

Lykke til!

//inspartum akademi

Som gruppeinstruktør forventes det ofte at du skal bringe energi, motivasjon og nytenkning til hver eneste gruppetime, men hva skjer når motivasjonen uteblir og kreativiteten synes å ha tatt en ufrivillig ferie? Å holde seg engasjert, inspirert og kreativ over tid er en utfordring mange gruppeinstruktører kan kjenne på til tider, spesielt når det kommer til kondisjon- og koreografitimer.

I dette blogginnlegget skal jeg prøve å skrive litt om hvordan jeg personlig prøver å vedlikeholde og øke kreativiteten og energien over tid. Så håper jeg at du finner innlegget nyttig og kanskje får litt inspirasjon og nye strategier til å holde på lidenskapen for kondisjon- og koreografitimer.

Først tenkte jeg og kort introdusere meg selv, så dere får en liten forståelse for hvem som sitter og skriver dette. Mitt navn er Ragnhild, trønder, 34 år og jeg har jobbet som gruppeinstruktør siden 2011. Jeg har en bachelor i idrett, fysisk aktivitet og helse og har jobbet fast ved treningssenter, i flere roller, i mange år. Jeg kan ha det meste av gruppetimer, men det jeg definitivt syns er morsomst er kondisjons- og koreografitimer! Akkurat nå er jeg gruppeinstruktør hos storstua til 3T-treningssenter i Trondheim, 3T-Rosten. Så vil jeg også nevne at jeg i tillegg jobber som grafisk designer, så dette med å være kreativ er en stor del av min hverdag – så jeg har litt erfaring på det feltet.

Oppsøk utdanning og faglig påfyll!
Det første jeg vil skrive om er viktigheten av å søke ny (og gammel) kunnskap i form av utdanning, kurs, conventions og workshops. Jeg prøver alltid å fornye meg selv og tenker at jeg aldri er utlært. Spesielt det siste er jeg veldig opptatt av. Da jeg for noen år siden bestemte meg for å ta et nytt kurs i hvordan bygge avansert koreografi fikk jeg høre: «Hvorfor skal du det? Det kan du jo!» Der og da var jeg på bunn både kreativt og motivasjonsmessig. I tillegg var jeg den eneste som kjørte danceaerobic på senteret jeg jobbet på og trengte sårt ny input. Derfor meldte jeg meg på kurs i avansert koreografi i regi av inspartum (som jeg hadde fra før, men det var en del år siden), og jeg lærte faktisk noe nytt. Jeg fikk frisket opp kunnskapen jeg allerede hadde, jeg fikk ny input fra dyktige kursholdere og jeg fikk omgås andre gruppeinstruktører som søkte samme kunnskap.

Delta på conventions!
Det å hente inspirasjon og kunnskap fra andre gruppeinstruktører er enda en viktig faktor som er med på å holde kreativiteten oppe. Det er få ganger jeg er så motivert og kreativ som etter conventions for eksempel. Her er jeg ekstra heldig som har en arbeidsgiver som 3T, som arrangerer egen inspirasjonshelg for ansatte (3T-Inspera) og har egen convention (Master Mania). Men, selv om conventions er kult og euforisk er det ikke alltid man trenger å dra så langt for å hente inspirasjon. En av de viktigste faktorene som holder meg inspirert er samarbeid mellom instruktører i egen kjede eller på eget senter eller venner som er instruktører. Det å møtes og «nerde» gruppetrening en lørdags formiddag kan være gull verdt for både kreativiteten og motivasjonen.

Arranger interne kurs, workshops eller et uhøytidelig møte med noen kollegaer!
Jeg tenker og at en fin kilde til inspirasjon og kreativitet er å kjøre lavterskel workshops innad på senteret, som ikke trenger all verdens organisering. Kun en ledig sal og noen gode kollegaer. Ofte sitter vi på mye kunnskap selv, og jeg tror det er mye å hente ved å dele den med våre kolleger. Det finnes så mange fordeler med å dele erfaringer, øvelser og koreografier for å holde innholdet friskt og innovativt.

Dra på andre sine gruppetimer!
En annen inspirasjonskilde som er lett tilgjengelig er å gå på andre instruktører sine gruppetimer. Dette er jeg selv veldig dårlig på, rett og slett fordi jeg tilbringer så mye tid i gruppetreningssalen i forbindelse med egne timer. Men, jeg prøver alltid å sette av litt tid i løpet av måneden der jeg skal gå på andre sine timer i tillegg, spesielt i perioder hvor jeg føler kreativiteten uteblir.

Bruk internett og sosiale medier!
Jeg vil og minne om, i disse digitale tider (og spesielt etter korona), at det er mye å hente online. Selv er jeg en flittig bruker av Instagram, TikTok, YouTube (mye diverse her, men med de rette søkeordene, GULL) og Fitnesschool TV for å hente ny inspirasjon. Sistnevnte må man betale for, men for et fantastisk verktøy. Her kunne jeg sikkert ha nevnt mange flere plattformer, gjerne del hvis du har noen du synes er verdt å nevne.

Sett deg mål og ta ansvar for egen utvikling!
Personlig drives jeg av å ha et mål og jobbe mot. Det å sette seg spesifikke, utfordrende, men oppnåelige mål, spesielt de som bidrar til personlig utvikling, kan være med på å øke motivasjonen. Enten det er å mestre en ny ferdighet, oppnå sertifisering eller utvikle en ny koreografi innen en fastsatt deadline.

Spør om feedback fra en leder eller god kollega!
Feedback er og en god kilde til å fostre kreativitet og motivasjon. Da jeg jobbet på Toten treningssenter Gjøvik (nå MOVA) hadde vi en uskreven regel om at hvis du som instruktør var med som deltager på en annens instruktør sin time, så skulle du gi en form for tilbakemelding etterpå (konstruktiv så klart). Jeg elsket det! Dette kan gi verdifull innsikt som kan brukes til å finjustere og videreutvikle gruppetimen din, både kreativt og kvalitetsmessig.

Bruk instruktør-katalogen din!
Et siste tips jeg har, som jeg gjør når jeg føler meg uinspirert og kreativiteten uteblir, er å finne tilbake til gamle «suksess-koreografier». Da henter jeg fram noen av de eldre aerobic-CDene, som får fram gåsehuden og kjører en good times-time. For HUSK! Man må ikke alltid finne opp kruttet på nytt.

Trenger du kanskje en liten pause?
Det å være gruppeinstruktør krever en god del egeninteresse og -innsats. Livet går i faser og kanskje trenger man en pause rett og slett? Jeg har hatt noen ufrivillige pauser fra gruppetrening i form av skader og den ganske kjente koronapandemien. Under disse periodene har jeg virkelig fått kjent på savnet etter gruppetimer og hvor heldig jeg er når kroppen fungerer. Jeg skal være den første til å innrømme at noen av disse ufrivillige pausene har jeg faktisk trengt. Under disse periodene har jeg som oftes fått tilbake energien, motivasjonen og kreativiteten. Hvis du kjenner på at motivasjonen og kreativiteten uteblir over lengre tid, så går det kanskje an å ta en pause et semester eller kjøre andre type timer for en stund?

Da avslutter jeg med å si takk for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt om hvordan holde ut som instruktør kondisjon og koreografi over tid. Dette er absolutt ingen fasit, men egne erfaringer. Jeg håper det var nyttig og at du fikk reflektert litt rundt emnet. Kanskje har du noen tips selv?

//Ragnhild Hov
@ragnhildvoh

Coverbilder: 3T Trening

Dette innlegget er også først og fremst rettet mot alle gruppeinstruktører i sal, som underviser trinntimer på gulv og step.

I trinntimer er det essensielt for deg som instruktør og ha godt kjennskap til det vi kaller instruksjonsteori. Innenfor instruksjonsteorien, snakker vi om det vi kaller cueing. Cueing betyr stikkord og er en samlebetegnelse på instruktørens veilednings- og innlæringsprosesser. Cueing omfatter både bruk av stemme (verbal cueing) og tegn (visuell cueing), og god cueing er avgjørende for en pedagogisk og god innlæring av øvelser, koreografi osv. I gruppetrening snakker vi om tre ulike former for cueing, og det er henholdsvis visuell cueing, verbal cueing og manuell cueing. Den visuelle cueingen omfatter bruk av tegn og kroppsspråk, og det er denne formen for cueing jeg vil fokusere på i dette innlegget.

Den visuelle cueingen er avgjørende for at en gruppetime skal fungere godt, og for at deltakerne enkelt kan følge instruktøren og få en positiv mestringsopplevelse. Den visuelle cueingen omfatter alt fra det å kunne vise tegn for alle grunntrinn (step og gulv), telle ned med fingrene, henvise hvilken retning deltakerne skal forflytte seg og det du som instruktør utstråler gjennom ditt eget kroppsspråk. Gruppetrening er jo «hermegåsa», der deltakerne prøver å speile deg som instruktør og gjøre akkurat det samme som deg. Ditt eget øvelsesbilde og teknikk, blir derfor også en del av den visuelle cueingen i gruppetimen. Du som instruktør skal formidle hensiktsmessig kroppsholdning og grunnstilling, i tillegg til et korrekt øvelsesbilde med god teknikk, og du skal også kunne se hver enkelt deltaker – gi de et anerkjennende blikk, og bruke din egen mimikk på en positiv og oppmuntrende måte. Det er derfor svært viktig at du som instruktør jobber med egenteknikken og opparbeider deg et godt og tydelig øvelsesbilde, som inspirerer deltakerne til hensiktsmessige og organiske bevegelser.

Foto: Per-Åge Eriksen.Foto: Per-Åge Eriksen.

Selv om den visuelle cueingen omfatter en rekke ulike deler, er det tegngivingen jeg vil «slå et slag for» i dette innlegget. Jeg opplever at tegngiving nesten er på vei til å forsvinne på trinntimer og det synes jeg er utrolig synd. For det første er det et unikt verktøy for deg som instruktør til å kunne coache deltakerne dine enkelt og pedagogisk gjennom en time, du slipper å «snakke i hjel musikken» og du kan undervise hele klassen også om du skulle stå der uten tilgang på en mikrofon. For det andre, gjør en tydelig og godt «timet» cueing det enda enklere for deltakerne å følge trinnene i gruppetimen. Med hensiktsmessig og pedagogisk cueing er det aldri noen tvil for deltakerne om hvilke trinn som kommer, om hvilket ben de skal begynne på, hvilken retning de skal bevege seg i osv. Dette gjør timen forutsigbar og deltakerne vil oppleve mestring. Og er det noe vi vet fra idrettspsykologien, så er det at mestring fremmer trivsel, glede og indre motivasjon. Mestringsfølelsen gjør at deltakerne kommer tilbake! Vi kan alle kjenne på følelsen av å ikke mestre noe – det er utrolig mye mindre motiverende, enn det vi mestrer. Derfor er det avgjørende at vi instruktører legger til rette for et mestringsorientert læringsmiljø og kan bruke tegn på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Alle grunntrinnene vi har innenfor aerobic og step, har egne, universelle tegn (med noen få unntak). Dette er tegn som alle instruktører som har timer i sal (på gulv og step), må kunne. Dette gjør det også enkelt for deltakerne å kunne gå på ulike gruppetimer med forskjellige instruktører, fordi navnene på grunntrinnene er de samme og tegnene som brukes er de samme. Det oppfattes som profesjonelt, deltakerne kan enkelt følge med, og får av den grunn også større treningsutbytte. Under ser dere en oversikt over alle grunntrinnene på gulv og step.

9M6A9952.JPG

Det er svært viktig at tegnene vises klart og tydelig – altså vis tegnene høyt opp og med strake, bestemte armer – slik at alle deltakerne kan se det, og det er viktig å være konsekvent i tegngivingen. Hvis du har innført tegnet for steget «gå» i det ene øyeblikket og deretter bruker det samme tegnet for «løp», blir det forvirrende for deltakerne. Vi som instruktører må derfor ha god kontroll på alle grunntrinn med tilhørende navn og tegn (se oversikt over navn på grunntrinn ovenfor). Jeg tror mye av grunnen til at dette på mange måter har forsvunnet ut av treningsbransjen i dag, er at mange ikke har fått god nok kursing og opplæring og at denne delen av instruktørrollen dessverre neglisjeres ved mange kurs, fordi tiden ikke strekker til.

Jeg håper at flere ser verdien i god cueing og at du som instruktør tar deg tid til å sette deg inn i grunntrinn og tegn. For å hjelpe deg på vei, har jeg laget to videoer med grunntrinn og tegn for gulv og step – to helt enkle instruksjonsvideoer – og jeg håper du vil ta deg tid til å se dem og at de kan hjelpe deg i gang med god, visuell cueing eller friske opp gammel kunnskap! 😉 Enjoy!

PS: Fokus i videoen er tegn, og trinnene bør utføres med enda mer dynamikk og energi.


Tegngiving GULV - videoen finner du her. 

Tegngiving STEP - videoen finner du her. 

*Tegnene for gå, løp, heelkick, kneelift, mambo chasse, lunges, V-steg, bokssteg er de samme på step som på gulv og derfor vises ikke alle av disse tegnene i videoen under. Se videoen over for disse tegnene.

Hvis du vil lære mer, anbefaler jeg boken «Personlig Trener og Gruppeinstruktør» . I denne boken får du full oversikt over alle tegn, trinn og ytterligere kunnskap om instruksjonsteori, instruktørrolle osv.

Vi har også nå startet en teknikkserie på instagram, så er du interessert i gjennomførelsen av trinnet, sjekk det ut på @inspartum.no 🙂

Ønsker dere en fantastisk dag videre! Fortsett å levere deilige gruppetreningsopplevelser – jeg heier på dere alle sammen!

// Eva Katrine
inspartum akademi

Iren heter jeg, og er stolt ambassadør for inspartum. Jeg bor i Drøbak, hvor jeg jobber som lærer i barneskolen, har to barn og samboer, jobber som gruppetreningsinstruktør på Bølgen Treningssenter og driver Gym Brakstad. Det er mange grunner til at jeg elsker å trene styrke. Jeg liker følelsen av å være sterk og å utvikle meg. I styrketrening får jeg konkretisert dette i stor grad. Dessuten gjør det meg glad å trene. Takknemlig for å kunne bevege meg på den måten. Kanskje like mange mentale fordeler, som de fysiske (for min del)?

Etter å ha tatt inspartum sin instruktørutdanning med fordypning i styrke, har jeg blitt bitt av basillen ved navn; «design-av-styrketimer-til-gruppetrening». Jeg har siden sommeren designet gruppetimen STERK på Bølgen Trening. Timen kjøres 06.30 på tirsdager (altså tidlig for mange), og har bygget seg opp til å bli en time som er så og si full hver eneste uke. Det er litt kult! I dag vil jeg dele noen av mine beste tips til hvordan designe gode styrketimer til bruk i gruppetrening, men først ønsker jeg å minne om hvorfor vi bør trene styrke.

Hvorfor trene styrke?
Styrketrening er, i likhet med gruppetrening, i vinden. Og det med rette. Styrketrening resulterer i en lang rekke helseeffekter, i tillegg til at vi blir sterkere og får økt muskelmasse. Forskning viser at det er en viss sammenheng mellom styrke og økt livslengde. Og hvem vil vel ikke oppnå et lenger liv? Styrke viser seg altså å ha en positiv rolle på kroppssammensetning; øke muskelmasse og redusere fettmasse. En høyere muskelmasse vil i neste ledd øke hvilestoffskiftet. Vi kan altså peke på flere metabolske fordeler av styrketrening (Raastad, Paulsen, Refsnes, Rønnestad, Wisnes, 2010).

Å legge på belastning i styrketrening vil stimulere knoklene til å opprettholde eller øke bentettheten. Altså sette skjelettet i stand til å tåle mer og forebygge osteoporose (benskjørhet). Dessuten vil et sterkt skjelett hjelpe til å opprettholde en strak kroppsholdning, og minske risiko for plager i rygg/korsrygg og smerter. Med alder blir det desto viktigere å trene styrke, da muskelmassen minker. Å opprettholde styrke for eldre vil også påvirke balansen, være fall-forebyggende, og øke evnen til å klare seg selv (Raastad, Paulsen, Refsnes, Rønnestad, Wisnes, 2010). Snakk om viktig element for livskvaliteten, da!

Styrketrening regulerer også blodsukkeret på en gunstig måte, og vil redusere sannsynligheten for utviklingen av diabetes og karsykdommer (Raastad, Paulsen, Refsnes, Rønnestad, Wisnes, 2010).

Styrketrening i gruppe vil gi flere fordeler enn de fysiske faktorene. Det kan nemlig også se ut til at styrketrening har en positiv effekt på sinnsstemning, angst og depresjon. Trening i gruppe vil i tillegg gi deltakerne følelsen av tilhørighet, samt en forpliktelse til å komme seg på trening. Å lage avtaler med seg selv og andre kan være nøkkelen for at mange kommer seg på trening. Å bli møtt av en instruktør som ser deg, anerkjenner deg, og er takknemlig for at du kommer, er med på å dekke et av primærbehovene vi har som mennesker; behovet for å høre til. Det å mestre sammen i gruppe, viser seg også positivt for sinnsstemningen.

Hvordan designe en styrketime?
Når jeg skal designe styrketimer, gjør jeg dette med stor ydmykhet ovenfor de faktorene jeg har nevnt ovenfor. Jeg ønsker både å designe en time hvor deltakerne skal føle at de får et godt utbytte av treningen, konkrete og forståelige cues fra meg som instruktør, følelsen av å bli sett i løpet av timen, ha musikk som er variert og som fenger, oppleve variasjon og progresjon. Jeg ønsker at deltakerne skal bli sterkere på timen min! Derfor legger jeg opp til relativt få repetisjoner (8-12) og 2-4 sett per låt. PHU! Det er mange ting jeg ønsker å få til i løpet av en 45-minutters time. Her kommer mine beste tips for å designe styrketimer for gruppe:

Det ligger mange timers tenking, lytting til musikk, testing og analysering bak et nytt STERK-program. Kanskje er det derfor timen er så godt besøkt…? Deltakerne mine melder at de opplever godt gjennomtenkte økter med øvelser som passer godt sammen, som oppleves som hensiktsmessige og hvor musikken fenger. Tilbake til hva jeg skrev innledningsvis, «checker» det av for veldig mange av punktene jeg listet opp. Det viktigste for meg er at deltakerne går ut med en følelse av at de hadde nytte av timen og at de ønsker å komme igjen neste uke.

Håper tipsene kommer til nytte for flere av dere! Følg meg gjerne på Instagram @gymbrakstad 🙏🏻

//Iren Brakstad

Hei kjære gruppetimeentusiast! I dette blogginnlegget skal vi i inspartum komme med våre beste tips for en vellykket styrketime. Formålet med styrketrening er som regel å opprettholde eller øke muskelstyrke og kroppsbevissthet. Vi vet også at styrketrening er skadeforebyggende i forstand at et styrker skjelett, muskler og ledd. Styrketrening kan også varieres i det uendelige og gir oss som instruktører en mulighet til å designe en vår helt unike gruppetime. Når det er sagt krever det litt planlegging. Her er våre tips:

MÅL: For å skape en effektiv og god styrketime kreves en grunnleggende forståelse av treningslære og anatomi. Ut ifra denne kompetansen anbefaler vi å tenke over hvilken målgruppe du skal trene, om timen samsvarer med timebeskrivelsen, hvordan du skal disponere tiden og hvilken treningseffekt du ønsker at medlemmene skal oppnå.

OPPVARMING: Vi skiller mellom generell og spesifikk oppvarming. Generell oppvarming er når vi bruker de store muskelgruppene i kroppen vår f.eks. armer, bein, rygg og buk på ulike måter og i ulike bevegelser. Dette kan være styrke- løp- hopp- koordinasjons- og mobilitetsøvelser. Den generelle oppvarmingen foregår ofte før den spesifikke oppvarmingen som består av et utvalg av de styrkeøvelsene som hoveddelen inneholder - da med lettere belastning, fokus på teknikk og utførelse.

HOVEDDEL: Vi anbefaler at du trener de store muskelgruppene og flerleddsøvelsene tidlig i programmet da disse krever masse energi og konsentrasjon. Vi anbefaler også at du balanserer timen din ved å legge inn øvelser for hele kroppen og med ulike muskelgrupper. Flyt i programmet er viktig og tidsbesparende. Med flyt mener vi at du bør velge øvelser og utstyr som passer sammen, og i en rekkefølge som er funksjonell. Tips til rekkefølge på muskelgrupper:

Det er viktig å huske på at underekstremitetene (underkroppen) trenger mer trening en overekstremitet (overkropp) for å få samme stimuli for å øke styrken. En ny øvelse for beina mellom f.eks. press-muskulatur og dra-muskulatur kan (om du har tid) være et tips for å få nok trening på underkroppen.

AVSLUTNING: La medlemmene få tid til å være en del av en felles avslutning når gruppetimen er over. En felles avslutning kan være alt fra uttøying, nedtrapping eller bare noen sekunders stillhet for å skape litt ro og refleksjon hos medlemmene. Fortell om investeringen de har gjort for helsa si og oppfordre å komme tilbake for å bevare treningsprinsippene om kontinuitet og progresjon - som igjen er utrolig viktig i styrketrening.

MUSIKK: Musikken har en stor rolle i styrketimen. Her anbefaler vi å velge musikk fra alle sjangere, samt tenke over energien i klassen. Med det mener vi at du skiller typisk oppvarmingsmusikk, fra hoveddelsmusikk og avslutningsmusikk. Om du ønsker å koreografere styrketimen til musikk er det viktig at du analyserer låten og finner riktig BPM 🙂  Trenger du musikkinspirasjon? Gjerne sjekk oss ut på Spotify @inspartumakademi

ANTALL REPETISJONER OG SERIER: Anbefalt antall repetisjon i gruppetrening for maksimal styrke og økt muskelvekst er 8-15. For utholdende styrke gjelder mer en 15 repetisjoner (normalt mellom 20-60) og hver serie gjennomføres til utmattelse (i gruppetrening anbefaler vi et sted mellom 15-30 repetisjoner).

Anbefalt antall serier i gruppetrening er 2-5 serier. Nybegynnere trenger ofte færre serier enn trente og kan få godt utbytte av bare en serie, men i gruppetrening er sammensetningen av mennesker, forutsetning og erfaringer svært ulik og man må derfor finne en “gylden middelvei”. For variasjon og effektivitet kan det anbefales å variere mellom enkle sett, supersett og trisett i gruppetrening. I gruppetrening kan pausen mellom seriene være rundt 15-30 sekunder.

YTRE BELASTNING: Det sier seg selv at det er en maksgrense for hvor stor ytre belastning man får til i en gruppetreningssal uten spotting. Vi må derfor gjøre en forventningsavklaring for medlemmer som er veldig godt trent og har vært med på styrketimer lenge. Godt trente mennesker på gruppetrening vil etterhvert stagnere i mangel på økt ytre belastning. Om noen stiller spørsmål ved mangel på progresjon kan vi forklare at gruppetrening vil vedlikeholde styrken deres, men at gruppetrening kombinert med styrketrening i studio kan være anbefalt for videre utvikling. Nybegynnere vil derimot kunne forvente utrolig god progresjon så lenge de har god teknikk og utførelse.

Ekstra tips: Alltid ha alternativer på lur - det viser god service og forståelse for at medlemmene våre har forskjellige forutsetninger og behov 😉

Håper du fikk noen tips! Vi i inspartum ønsker deg en fin dag videre!

// Karianne Solberg
inspartum akademi

Mange av de som trener på treningssenter blir på et tidspunkt i løpet av livet gravide. Og det opptil flere ganger. Likevel vet mange instruktører ikke helt hva som er trygt og hvilke øvelser som passer ved for eksempel svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter. De møter gravide som også blir usikre for hvilken trening som er trygg og hva de bør gjøre. Dette gjør at mange holder seg unna trening og fysisk aktivitet i svangerskapet.

Det er mye ny forskning som viser at det ikke bare er trygt å trene i svangerskapet, og det er også trygt å trene hardere enn vi før antok. Ikke minst har dette gode effekter på svangerskapet, fødsel og tiden etter. Derfor er det viktig å ha kunnskap for å kunne trygge den gravide og hjelpe henne i å finne en trening som passer for henne. Her får du et lite innblikk i hva forskning sier.

Trening er bra!
For de aller fleste så utgjør trening ingen risiko i svangerskapet for hverken den gravide eller fosteret. Vi kan derfor trygt anbefale trening og fysisk aktivitet og til alle gravide. Faktisk kan det å være i aktivitet gjennom svangerskapet ha positiv effekt på fødselen! Også hos de gravide anbefales 30 minutter aktivitet daglig med moderat intensitet. Hva som er moderat intensitet, kan endre seg veldig gjennom svangerskapet.

Pulsen øker!
For en stund tilbake ble jeg oppringt av en kondisjonsutøver. Hun hadde nettopp fått positiv graviditetstest, men opplevde allerede at hun plutselig ble markant mer andpusten og sliten på trening. Hun hadde ikke regnet med å bli sliten før langt ute i svangerskapet og lurte på om det hadde sammenheng. For noen kan dette være første symptomer på at de er gravide, at de plutselig blir mer sliten enn normalt av å gå opp trappen. Allerede i første trimester øker hjerteminuttvolumet med 5-10% og det kan øke med 50% i løpet av svangerskapet. Blodvolumet øker med ca. 2 liter, noe som gir høyere puls og slagvolum. Oksygenbehovet øker også, hvilket gir økt tidevolum og respirasjonsfrekvens.

På en måte kan vi si at gravide har kondisjon på nivå med en toppidrettsutøver – selv om det absolutt ikke føles sånn for den gravide! Vi ser derfor at noen toppidrettsutøvere har gjort det veldig bra i konkurranser rett etter fødsel. Dette er likevel ikke noe å anbefale da vi bør behandle kroppen som om den har gjennomgått en stor muskelskade etter fødsel. Selv om bena kjennes bra ut, er ikke nødvendigvis.

Styrketrening
Styrketrening er noe alle gravide burde gjøre. Øvelsene ved styrketrening er ofte er lette å tilpasse til kroppen som er i stadig endring. Og det vil gi både mer energi, mindre trøtthet og mindre smerter (hurra!). Til og med babyen har positiv effekt av treningen som en enklere fødsel, sunn vekt og høyere APGAR score, hvilket betyr bedre almenntilstand når de kommer ut. Det er også en god forberedelse på tiden etter fødsel hvor det er mye løft for den nybakte moren. Jeg anbefaler alltid knebøy, markløft og utfall. Knebøy fordi den gravide skal komme seg opp av sofaen som høygravid, men også bærende på en baby etter fødsel. Utfall fordi de vil tilbringe en hel masse tid på gulvet med babyen, og da må de komme seg opp. Markløft fordi de skal løfte babyen inn og ut av vogner, sprinkelsenger og løft av bilstoler. Det å trene tung styrketrening, >80% av 1RM, gir signifikant mindre problemer relatert til svangerskap og fødsel, enn de som reduserte treningsnivået i stor grad. De reduserte også komplikasjoner postpartum som bekkenbunnsdysfunksjoner, rectus diastase, angst og depresjon.

Bekkenleddsmerter
Bekkenleddsmerter er en av de vanligste grunnene til at kvinner lar være å trene i svangerskapet. Mange er usikre på hva de kan gjøre og opplever at aktivitet forverrer smertene. Ofte kan det å sette i gang bevegelsen være vondt, og dermed blir de redde for at de gjør noe verre selv om det som oftest blir bedre når de først kommer i gang. Rundt 20% av gravide kvinner har bekkenleddsmerter i svangerskapet. Dette er også den største årsaken til sykemelding i svangerskapet. Kvinner som trener i starten og midten av svangerskapet kan ha mindre risiko for å lide eller redusere smerter ved bekkenleddsmerter i svangerskapet. Svømming er også assosiert med lavere risiko for bekkenleddsmerter. For at kvinnene skal ha god effekt av treningen bør den være meningsfull, relevant til daglige aktiviteter og individualisert. Ofte er det lut med individuelt tilpassede øvelser. Tidligere gikk vi bort fra ettbensøvelser og utfall, men mange kan ha god nytt av dem da de kan gjøres modifisert. Ved utfall, tenk at de ikke står på linje, men som i skispor. Ha gjerne kortere avstand som i en splittbøy og bruk gjerne støtt ved siden av. Ellers anbefales øvelser for stabilisering rundt hofte og kjerne.

Du kan trene mage i svangerskapet!
Det har i mange år vært stor frykt det å trene mage, og da spesielt sit ups, i svangerskapet. Dette fordi man har trodd at det kan gjøre delingen av magemuskler som normalt skjer i svangerkapet hos alle, verre og at det blir permanent. Ved delte magemuskler er linea alba, bindevevet mellom de rette magemusklene, strukket og svakere, noe som øker distansen mellom de to rette magemusklene. I løpet av svangerskapet strekkes og svekkes bindevevet på grunn av økt stress fra det voksende fosteret på bukveggen. Tidligere har øvelser med kontraksjon av transversus abdominis blitt hyppig brukt for å rehabilitere rectus abdominis, men disse øvelsene øker faktisk distansen, om en minimalt. Det kan likevel brukes til å opp nå kontakt med magen, men vi kan ikke si at øvelsen minimerer avstanden. Sit ups kan lukke avstanden og det ser ikke ut til at det har noen negativ effekt på delingen.  Derfor er det trygt å trene sit ups i svangerskapet. Nå skal det sies at mange ikke klarer det utover i svangerskapet, og da kan det heller være aktuelt med øvelsen i firfotstående, hvor de klemmer babyen inn mot ryggen. Denne får de aller fleste til gjennom hele svangerskapet. Det samme gjelder sideplanke.

Bekkenbunnstrening
For mange er det første gang i livet de hører ordet bekkenbunnstrening når de kommer til svangerskapet. Likevel er mange dårlige til å gjøre det, de skjønner ikke hvordan, er usikre eller tenker at det er kjedelig. Pmen det er altfor mange kvinner som opplever det, de fleste oppsøker ikke hjelp og dette er en stor grunn til av kvinner holder seg borte fra aktivitet. Da vi er opptatt. Av å trygge de gravide (og kvinner generelt) på trening så er dette viktig å ta med i treningen. Det å trene bekkenbunnen i svangerskapet forebygger og behandler urininkontinens. En liten gulerot kan også være at bekkenbunnstrening kan redusere lengden på aktiv fase i fødsel og redusere risikoen for alvorlige rifter. Et tips er å gjøre bekkenbunnstreningen til en del av treningen på lik linje med knebøy. Er det noe de kun skal gjøre ved siden av er det lett å glemme å prioritere det.

Tyngdelinjen endres i takt med at magen blir større
På grunn av blant annet endring i tyngdelinjen, mindre støtte av magemusklene og økt svai i korsryggen endrer kroppsholdningen seg en del i svangerskapet. Dette kan gi økt belastning på blant annet korsrygg og bekkenledd. Det kan derfor være lurt å instruere øvelsene ut fra dette. Jeg pleier å si at de kan lene kroppen mer frem på forfot og klemme babyen mykt inn mot ryggen. Det går også an å gå opp på tærne først, for da lander de i midtstilling.

Alt er bedre enn ingenting
I et svangerskap opplever mange at de mister kontrollen på treningen. Kvinnen kan ha en plan om å trene gjennom hele svangerskapet, men så kommer kvalme, kynnere, smerter, trøtthet eller andre plager som kan påvirke hva som er mulig. Mange opplever at der de før kunne løpe 10km er det nå tungt å gå opp en trapp og at de kanskje kun kommer seg rundt kvartalet. Da er det viktig å motivere dem til å gjøre det de kan for å være aktive i løpet av dagen. Hva kan de gjøre i stedet for løpingen? For mange kan det være nesten umulig å gå i 30 minutter, men 10 minutter går fint. Del da heller opp og gå i 10 minutter 3 ganger daglig. For noen er det nok å gjøre et par knebøy med kroppsvekt hver dag. Det er ikke alt eller ingenting - all aktivitet teller. Det er ikke nå de må prestere, det er god tid til det også etter. Men har de mulighet, så er trening veldig bra for både mor og barn – både psykisk og fysisk.

_______
Dette innlegget er skrevet av Mathilde O. Pilskog (@kvinnehelse_fysio), kvinnehelsefysioterapeut ved Asker Kvinnehelse. Hun er også kursansvarlig for påbyggingskurset i "Trening under og etter graviditet" hos inspartum akademi.

Nå er allerede neste kurs fullbooket, men det blir nye kurs i 2024. Hold deg oppdatert på vår instagram: @inspartum.no og vår nettside om påbyggingskurs: https://inspartum.no/pabyggingskurs/ 

______

Har du noen gang lurt på hvordan det ville være å tilbringe en dag fylt med spennende gruppetimer og inspirerende foredrag, samtidig som du møter likesinnede treningsentusiaster? Vel, da er treningsconventions noe for deg! Enten du er personlig trener, gruppeinstruktør eller bare en person som elsker gruppetrening, er disse arrangementene en gylden mulighet til å dypdykke i den energiske, magiske og sosiale siden av treningsbransjen. I dette blogginnlegget skal vi ta en titt på hva conventions er, hvem som kan delta og hvorfor du som instruktør bør vurdere å delta på et slikt arrangement. Det er likevel viktig å understreke at alle conventions kan være forskjellige av størrelse og kvalitet.

Hva er treningsconventions?
Treningsconventions er spennende arrangementer som kan tiltrekke seg alt fra personlige trenere, gruppeinstruktører og ledere på treningssentre, til treningsentusiaster fra hele landet. Disse samlingene er gjerne designet for å inspirere og motivere deltakerne ved at de kan delta på en rekke gruppetimer, workshops eller foredrag. Timeplanen på conventions er ofte godt planlagt slik at du kan delta på noe som er relevant for deg! Enten du er interessert i dans, styrketrening, yoga, kondisjonstrening, forskning eller andre treningsformer, vil du ofte finne et bredt spekter av spennende aktiviteter å delta på under en convention.

Hvem kan delta?
Treningsconventions er åpne for alle – uansett alder eller treningsnivå. Enten du er nybegynner eller erfaren, vil du finne noe som passer for deg. Entusiaster av gruppetrening vil få glede av de dynamiske gruppetimene ledet av anerkjente instruktører. Personlige trenere og gruppeinstruktører kan dra nytte av det faglige påfyllet, lære nye treningsmetoder og få inspirasjon til å forbedre sin egen undervisning.

Hvorfor bør du delta?
Det er mange gode grunner til å delta på et treningsconvention. Først og fremst er det en fantastisk mulighet til å få faglig påfyll og å bygge nettverk. Du vil gjerne bli eksponert for de nyeste treningstrendene og metodene som brukes av bransjeeksperter. Dette vil hjelpe deg med å forbedre din egen trening eller undervisning, samt gi deg verdifull kunnskap du kan ta med deg tilbake til ditt treningsmiljø.

I tillegg til det faglige aspektet, tilbyr treningsconventions også en unik mulighet til å bli inspirert. Gjennom å delta på energiske gruppetimer og lytte til inspirerende foredrag, opplever mange en boost av motivasjon. Du vil møte likesinnede mennesker som deler din lidenskap for trening og formidling. Dette fellesskapet kan være en stor kilde til inspirasjon og støtte. Vi i inspartum synes iallefall det!

Hva er lurt å ha med på en dag med convention?
Til en hel dag fylt med trening og faglig påfyll er det viktig å ha pakket pakket sekken godt. Dette anbefaler vi deg å ha med:

Vi i inspartum synes treningsconventions er en fantastisk opplevelse for alle som er glade i gruppetrening og ønsker å utvide sin kunnskap og inspirasjon innen trening. Uansett om du er en personlig trener, gruppeinstruktør eller «bare» er glad i å trene med andre, vil du finne glede i de varierte gruppetimene, spennende foredragene og det fellesskapet som disse arrangementene skaper.

Høsten 2023 har du muligheten til å møte team inspartum på en rekke conventions! Vi kommer til å ha timer på NIH aktiv Convention og ikke minst vår egen convention inspartum boost 18.november! Les mer om inspartum boost, presentatørene og meld deg på HER.

Ikke gå glipp av muligheten til å delta på treningsconventions i høst – det kan være akkurat det du trenger for inspirasjon til å ta dine gruppetimer til nye høyder!

Håper vi sees!

//inspartum akademi

Dette innlegget er skrevet av Gry Sandland. Gry Sandland som er logoped og stemmetrener. Hun har også flere tiår bak seg som gruppeinstruktør i treningsbransjen.

Aerobictimen hadde alt jeg kunne tenke meg: Fantastisk musikk med god puls som gikk rett inn i nervebanene mine, dansetrinn som var så vanvittig godt og pedagogisk bygget opp, slik at hodet mitt opplevde det som «peace of cake». Jeg fløy gjennom treningstimen, smilende og svettende og kjente dopamin og endorfiner sloss om plassen i kroppen og spredte seg som «ild i tørt gress». Instruktøren brukte blikk, mimikk, gester, noen enkle verbale instruksjoner og cueing. Han utstrålte faglig, solid tyngde og trygghet, spredde en herlig energi som medførte at vi som deltakere gjorde alt vi kunne for å gi like mye tilbake. «Gir du, så får du». Denne treningstimen var en time med kvalitet på alle områder, bare synd den ikke varte dobbelt så lenge. Mitt besøk på dette treningssenteret var en 100% god opplevelse. Nesten......

Før timen startet stod jeg utenfor treningssalen og så på undervisningen i timen før. Som tidligere aerobicinstruktør i nesten 30 år, elsker jeg å studere de ulike undervisningsstilene. Døren stod åpen, så alt av muntlig instruksjon kunne høres ut på gangen. Det jeg ser er en instruktør full av god energi, blid og glad. Det jeg hører er en instruktør som skriker sin instruksjon og gir sine deltakere en oppfordring om å skrike sammen med henne. Deltakerne ser ut som de har mer enn nok med den fysiske aktiviteten. Det er så supert at instruktører viser godt med engasjement, men bør skriking være en del av dette engasjementet? Blir deltakere mer motivert av skriking?

I 20-årene, mistet jeg selv stemmen som treningsinstruktør på grunn av rop-preget undervisning over tid. Deltakere klaget på støy fra meg. Og støy bidrar ikke til en god treningsopplevelse. God stemmebruk bidrar til varm autoritet og tyngde, troverdighet, god energi og fellesskapsfølelse. Skrik skaper ikke noe annet enn nettopp hva det er: STØY!

Speilet i treningssalen gir god feedback når det gjelder øvelser. Instruktøren får dessverre ingen slik tilbakemelding fra egen kropp eller speil når det gjelder sin skrikete stemmebruk. Så tilbakemeldingen må komme fra andre deltakere eller meg som stod og fulgte med i døråpningen, og som selv har skreket instruksjonen. Som selv har fått høre av en deltaker; «Hvorfor roper du når du bruker mikrofon?» Og den kommentaren falt mens jeg skrev min master på logopedistudiet for 20 år siden om «Stemmebruk blant aerobicinstruktører».

Som instruktør er du opptatt av helse. Skrik har imidlertid ikke noe med god helse å gjøre. Ja, jeg vet du blir engasjert og at engasjement gjenspeiles i stemmebruken. Det er imidlertid lett at stemmen tar av ved fysisk aktivitet. Høycostal pust (brystpust) medvirker til det. God energi, glede og tilstedeværelse er viktig sammen med god støtte i magen og ikke halsen. Få tyngdepunktet ned. Dine stemmebånd vil takke deg for det og også dine deltakere. Særlig de deltakere som har hørsel som sin yndlingssans når de tar imot informasjon og lærer nye ting.

Her er tre tips for en god treningsopplevelse for kunden og sunn stemmebruk for deg samtidig som du er engasjert:

  1. Når du er i full fysisk aktivitet og kroppen vil ha mye oksygen, vær bevisst at dine stemmebånd vil at du skal være økonomisk med pusten. Utfordrende situasjon, men du kan kontrollere det om du er bevisst.
  2. Hiv aldri etter pusten før du gir en verbal instruksjon. Ta heller et hjertesukk og snakk deretter.
  3. Bruk din gode energi, men tenk at den er forankret i kroppen og rundt midjen og ikke rundt bryst og hals.

Ønsker du ytterligere tips til stemmebruk i instruktørrollen, lytt til Sporty Business podcast som jeg gjestet i april 2023. Du finner episoden her.

Her finner du Gratiskurs med 10 gode tips fra meg, om du ønsker å utvikle deg ytterligere: GRATISKURS (Selv om det i intro her er rettet mot foredragsholdere er det fine videosnutter om stemmestyrke og stemmeleie og håndtering av nerver i dette gratis kurset.)

Lykke til!

Hilsen
Gry Sandland
@stemmendin
www.sentrumlogopedi.no

Musikkbruk er sentral innen all form for gruppetrening, og er en betydelig faktor for deltagerens motivasjon, innsats og opplevelse! Musikken bestemmes i de fleste tilfeller av instruktøren selv, og er derfor en faktor som kan være avgjørende for om en instruktør anses som dyktig og/eller populær. Forskning som er gjennomført i forhold til musikkbruk innen fysisk aktivitet og trening, har i størst grad sett på hvordan musikken i seg selv påvirker individene i trening, som fremmet utholdenhet, økt hjertefrekvens osv. Kun en begrenset del av forskningen har sett på hvordan musikken påvirker deltagerne individuelt og deres opplevelse av timen. Denne litteraturen fremhever at musikk kan bidra til å endre deltagernes opplevelse av utmattelse, bidra til fremmet mestringstro, «stå-på-vilje», humør og trivsel, og fungere som et effektivt verktøy for å skape positiv stemning i gruppetrening!

For hver gang man skal lage en gruppetime, enten det er første gang eller du er erfaren, er du nødt til å begynne med å finne inspirerende musikk. Dette kan kanskje være svært frustrerende og utfordrende hvis man er helt ny som instruktør, men som alt annet, går det enklere med erfaring. Vi er alle forskjellige og jobber ulikt, så det viktigste er at du finner en måte å jobbe på, som passer for deg. Det er flere måter å hente musikkinspirasjon på og finne den musikken man ønsker å bruke, men det kan være tidkrevende. Vi har tidligere skrevet tips om hvordan du kan gå frem i denne prosessen – les mer om det her. 

BEATMIX vs. ORIGINALE SANGER
Men det er ikke alltid slik at vi velger musikken selv eller at vi bruker det som omtales om originale låter/sanger. Det er nemlig et viktig skille i musikkbruk i gruppetrening – forskjellen på «originale sanger» og beatmix-musikk.

Før du leter etter musikk til gruppetimen din, er det viktig å vite hva slags musikk du skal lete etter. Ulike type gruppetimer krever forskjellig musikk. Det største skillet avhenger av om gruppetimen er en koreografitime, der det jobbes med blokkbygging, eller om det er en time der man jobber såkalt «sang-for-sang». Hvis gruppetimen for eksempel er en høypulstime eller en enkel time på step, der meningen er at man skal gjøre noen trinn og øvelser på én sang, for så å endre trinn øvelser til neste sang, jobber man innenfor det man kaller «sang-for sang-metoden». Det samme gjelder for alle sykkeltimer og styrketimer (der man bruker musikken). For slike timetyper, eller for andre timer der musikken kun fungerer som en motivasjonsfaktor i bakgrunnen (f.eks. styrke, core, løping osv.), bruker man det man omtaler som «originale sanger». Hvis gruppetimen derimot er en koreografitime, enten på gulv eller step, der man lager en sammenhengende koreografi av trinn, må man bruke såkalt beatmix-musikk. Det vil si en ferdig mikset musikkfil som går opp i hele åtter-tellinger, da dette er avgjørende for alle blokktimer (koreografitimer).

I alle blokkbyggingstimer på gulv og step er vi altså avhengig av musikk som går opp i 32-tellinger gjennom hele miksen, da vi koreograferer på 4 og 4 åttere av gangen, altså blokker (en blokk består av fire åttere - 32 tellinger). Denne miksen kan man selvfølgelig mikse selv hvis man ønsker, men dette er tidkrevende og krever god musikkforståelse, samt erfaring med mikse-programmer. Det som derimot er mest vanlig, er å kjøpe denne beatmix-musikken, som man trenger til alle step-og gulvtimer med sammenhengende koreografi. Beatmix skal ikke brukes til andre type timer.

HVOR KJØPER MAN BEATMIX-MUSIKK?
Beatmix kan kjøpes gjennom ulike nettsider, både som nedlastbare filer eller fortsatt som CDer. Vi anbefaler følgende steder til kjøp av beatmix-musikk:

Swedebeat
Move-Ya

Disse stedene har en rekke ulike beatmix og mye variert musikk. Du kan også lytte til deler av miksen, slik at du kan finne noe du virkelig liker og vet hva du kjøper. Swedebeat har også en egen app der man kan pitche BPM etc., så ønsker man å gjøre justeringer, kan dette være en god løsning. Da får man de nedlastbare filene også inn i appen og kan spille direkte fra appen. Uansett vil vi anbefale å kjøpe nedlastbare filer – det er rimeligere og det gjør at du kan ha filen tilgjengelig på alle enheter. Noen av våre favoritter fra Swedebeat som passer til alle step-timer og aerobic-timer på gulv, er f.eks.: «Step Experience...», «Beatmix Megamix Chart Hits...» og «Beatmix Summer Chartmix...». Vær imidlertid oppmerksom og sjekk BPM på sangene i miksen før du kjøper. Sørg for at det stemmer med de rammebeskrivelsene du skal forholde deg til.

Sjekk også gjerne ut alle de andre innelggene våre om «Musikk og Musikkbruk» her på inspartum – du finner dem her 🙂

Masse lykke til med jakten på den perfekte beatmix!

//inpspartum akademi

 

Sporty Business er podcasten for alle som vil lykkes i treningssenterbransjen. Målet med podcasten er å utveksle erfaringer i bransjen og lære av hverandre, slik at vi alle kan lykkes bedre og på den måten forhåpentligvis bidra til at enda flere får et livslangt og aktivt liv. I denne måneden har inspartum akademi hatt Etikk i instruktørrollen som tema i våre sosiale medier. I den anledning har vi håndplukket de episodene som kan knyttes mot Etikk slik at du som instruktør enkelt kan finne nyttige, lærerike og interessante samtaler vi har hatt med dyktige bransjefolk!

Her er våre tips:
  1. Hva er egentlig muskeldysformi? Gjest: Sebastian Schanche Sandgren, Førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
    I denne episoden får du en grundig innføring i hva muskeldysformi, også kjent som «megareksi», egentlig er, hvor utbredt det er, hvem som er i faresonen for å utvikle denne lidelsen og hvordan lidelsen utvikler seg. Dette er en stadig større utfordring, blant spesielt unge, i treningsbransjen, og det er viktig at vi som aktører i bransjen kjenner til denne lidelsen og vet hvordan vi kan identifisere tilfeller, hva vi kan gjøre for å hjelpe og ikke minst, hva vi kan gjøre for å forebygge utviklingen av muskeldysmorfi. Du finner episoden her. 
  2. «Snakk om doping» med gjest: Kristoffer Lie Loftheim, Rådgiver treningssenter, Antidoping Norge (ADNO).
    Over 500 av landets treningssentre jobber for et rent treningsmiljø i samarbeid med ADNO, og de fleste i treningsbransjen er allerede kjent med Rent Senter programmet til ADNO. Bli kjent med det nye Rent senter programmet få høre om jobben ADNO gjør og hvorfor det er så viktig for bransjen og omdømmet vårt at vi fokuserer på antidopingarbeid. I tillegg snakker vi om hva doping er, hvordan vi skal våge å snakke høyt om det, hva vi i bransjen skal være årvåkne for blant unge medlemmer i dag, hvor utbredt doping faktisk er, hvordan vi går frem hvis vi er bekymret for noen, og ikke minst hvorfor det er så viktig å flytte fokuset bort fra kropp og over på helse. Du finner episoden her.
  3. Kvinnehelse på agendaen! Gjest: Mathilde Okkenhaug Pilskog, kvinnehelsefysioterapeut, PT, instruktør og yogalærer.
    Kvinnehelse har fått stadig mer fokus de siste årene – både i samfunnet generelt, i media og i treningsbransjen – men hva er egentlig kvinnehelse og hvorfor trenger vi et eget helsebegrep for kvinner? Hva omfatter begrepet og hvordan kan vi i treningsbransjen bli enda dyktigere til å også snakke om nettopp dette temaet og legge til rette for ulike tilbud? Alt dette får du svar på i denne episoden, der du møter fysioterapeut Mathilde Okkenhaug Pilskog, som har et brennende engasjement for kvinnehelse. Du finner episoden her.
  4. Kroppspress blant ansatte i treningsbransjen med gjest: Therese Fostervold Mathisen, PhD, Førsteamanuensis ved avdeling for helse og velferd, Høgskolen i Østfold.
    Det å være i et miljø der man hele tiden omgir seg med kilder til stort kroppsfokus og opplever forventninger om å ligne et gitt kroppsideal, kan gi store mentale helseutfordringer. Alle vi som jobber i treningsbransjen ønsker å fremstå som sunne rollemodeller og inspirere folk til å trene og finne gleden med fysisk aktivitet, men kan vårt ønske om å være gode «modeller» gå for langt? Og kan det gå utover både vår egen helse og medlemmenes ønske om å trene hos oss? Noen internasjonale studier viser nettopp at aktører i treningsbransjen kan oppleve stort kroppsfokus, ved at de opplever at de blant annet må «se ut som produktet de selger». I denne episoden får du svar på disse spørsmålene og du får innblikk i hvor utbredt kroppspress og kroppsmisnøye blant ansatte i bransjen faktisk er. Du finner episoden her. 
  5. Aktiv for epilepsi med gjest: Kenneth Reiss, personlig trener og gründer av «Aktiv for epilepsi».
    «Aktiv for epilepsi» er en frivillig organisasjon som ble startet høsten 2015, og målet er å synliggjøre at man kan være i aktivitet selv om man har en diagnose. Kenneth har selv epilepsi og gjennom fysisk aktivitet og trening har han funnet mestring, glede og ikke minst hjelp til å leve med diagnosen. Bli bedre kjent med Kenneth, hør hans sterke historie og la deg inspirere av hans pågangsmot og genuine lidenskap for å hjelpe andre. Vi snakker også om hvorfor fysisk aktivitet og trening er så viktig for mennesker med epilepsi, hvordan vi i treningsbransjen kan legge bedre til rette for disse menneskene og hva vi bør gjøre i møtet med de som har utfordringer. Vi ønsker jo tross alt det samme – bevegelse for alle! Du finner episoden her.
  6. Trening og kreft med gjest: Tormod Skogstad Nilsen, forsker ved Norges Idrettshøgskole.
    Tormod Skogstad Nilsen er ansatt som forsker ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøgskole og forsker på effekt av trening under og etter behandling for kreft. Tormod er også emneansvarlig på «Trening og kreft», som tilbys som videreutdanning. I denne episoden får du innsikt i Tormod sin doktorgrad, der han forsket på effekten av styrketrening ved prostatakreft under hormonbehandling, samt eksisterende forskning på området. Vi snakker også om hvordan fysisk aktivitet og trening kan bidra under og etter behandling av kreft, og hva vi som trenere bør vite og ta hensyn til i møte med mennesker som har eller har opplevd kreft. Et svært viktig og relevant tema for oss alle. En episode som virkelig fortjener oppmerksomhet! Du finner episoden her.
  7. Hvordan lykkes med seniortrening? Gjest: Magnus Skjeseth Fjeller, assisterende senterleder Sprek Fritid Skien og PT-leder FSC Tønsberg.
    Vi som jobber i treningsbransjen møter til daglig en rekke ulike mennesker og vår viktigste jobb er å motivere, inspirere og hjelpe alle disse menneskene til å mestre og trives med fysisk aktivitet og trening. Det er flere ulike målgrupper vi skal legge til rette for, og én målgruppe det stadig blir flere av, er de eldre. Derfor er det så viktig at både sentre, PTer og instruktører kan møte denne gruppen på en god måte og tilby tilpasset trening. I denne episoden møter du Magnus Skjeseth Fjeller, som er ekstra engasjert i akkurat denne målgruppen. Magnus gir deg innsikt i dagens forskning på området og deler sine beste tips for hvordan både treningssentre og instruktører/PTer skal lykkes med seniortrening. En fin bransjeprat om et svært viktig tema. Du finner episoden her.
  8. Kroppspress i treningsbransjen med Karianne Solberg, gruppeinstruktør og personlig trener.
    I denne episoden får du møte personlig trener og gruppeinstruktør, Karianne Solberg fra Trondheim, som virkelig har kjent på nettopp dette. Hennes første møte med treningsbransjen gav henne en ny arena for positive mestringsopplevelser, men førte etterhvert til flere vanskelige år preget av ortoreksi. Hun fikk et svært anstrengt forhold til trening og kosthold, og følte at hun som trener måtte vise kompetanse gjennom en veltrent kropp. Hør hennes egen historie og hvordan hun kom seg ut av den tøffe tiden. Vi diskuterer også hvilket ansvar vi, som enkeltpersoner og aktører i bransjen, har i kampen mot kroppspresset og hva man kan gjøre om man er bekymret for kollegaer eller kjente. Dette er et viktig tema vi må våge å snakke mer om. Du finner episoden her. 

Du finner episodene der du lytter til podcast!

Riktig god lytt!

//inspartum akademi

inspartum-akademi-logo
inspartum engasjerer og utdanner instruktører innen gruppetrening til selv å skape nye, unike treningsopplevelser, som igjen kan inspirere til nytt engasjement og treningsglede i befolkningen.

© 2024 inspartum – inspirasjon til å skape.
Ved å bruke denne nettsiden aksepterer du vår bruk av «cookies». Vi bruker «cookies» for å tilby deg en god opplevelse og hjelpe nettsiden med å fungere bedre. Les mer om vår «cookie policy» her.
cartcrossmenuchevron-down