Erfaring fra Måløy Treningssenter

Jeg heter Natalie, er 36 år gammel og jobber som PT og gruppetreningsinstruktør ved Måløy Treningssenter. Jeg startet som gruppetreningsinstruktør når jeg var 15 år, så det har blitt noen år i verdens beste bransje. Etter endt utdanning ved NIH og noen år der jeg jobbet i SATS vendte jeg snuten tilbake til Måløy hvor det hele startet, nemlig Måløy Treningssenter. Hos oss har gruppetrening vært et veldig viktig satsningsområde hele veien. Vi har jobbet målrettet for å opprettholde det gode gruppetreningstilbudet for våre medlemmer i alle de årene vi har drevet treningssenter. Vi har nå holdt på i 22 år og gruppetrening er like viktig den dag i dag. Vi prøver hele tiden å tilby medlemmene våre en variert og innholdsrik timeplan. Vi har kunder i alle aldersgrupper og dette må det hele tiden tilrettelegges for gjennom gode timer. Hos oss kommer de på 17 og de på 75 år på samme time. Her må alle føle mestring, få alternativer og bli sett. Musikken må fenge, både unge og gamle. Dette er noe våre instruktører er blitt veldig gode på!

Hvordan lykkes med gruppetrening på et lite sted?
Vi jobber aktivt for at alle hos oss skal ha et godt og trygt treningsmiljø - uansett alder. Dette har gjort til at vi har stabile kunder som trives hos oss. Vi prøver også hele veien å skape det «lille ekstra» for medlemmene våre. Kjører «event-timer» der vi kler oss ut og byr på oss selv, lager til convention med både interne og eksterne instruktører, kjører motivasjonskampanjer og prøver å sette pris på alle de fantastiske kundene våre gjennom hele året. Det er jo de som gjør at vi kan jobbe med det vi trives aller best med!

Å rekruttere instruktører er utfordrende på en liten plass som Måløy. Instruktørene må vi ofte skape selv. Vi må gjerne plukke de fra treningssalen og få de i gang med kursing. De fleste instruktørene hos oss har dette som en jobb ved siden av en annen jobb. Vi er få som jobber med dette til dagen og det gjør til at kabalen på dagtid kan være utfordrende å få til. Her er vi sårbare, men denne rekrutteringen er vi i gang med. Måløy Treningssenter er et lite senter, men likevel er vi med på det som skjer. Vi har lisenser innen mange ulike konsept og prøver hele tiden å følge med på det som skjer i bransjen. Utfordringen vår er at mange konsept ikke er tilpasset små senter som oss. Vi lager derfor også mange av timene våre selv.

Kompetanse er utrolig viktig i alle bransjer, men kanskje ekstra viktig i vår bransje. Medlemmene våre kommer til oss med det viktigste de har, nemlig kroppen og helsen sin. Vi må vite hva vi driver med og levere gode treningstimer. Vi lærer hele veien og blir aldri utlært, heldigvis 🙂

Et godt arbeidsmiljø er også ekstremt viktig for å klare å beholde de instruktørene vi har. Vi har mange instruktører som er innom og har en gruppetime i uka. Disse må føle tilhørighet og samhold. De må føle at de er en del av noe. Vi prøver derfor å arrangere «kick off» for våre ansatte i forkant av hver sesong. Her blir vi bedre kjent, kjører konkurranser, og har det veldig gøy sammen. I tillegg prøver vi å kjøre egne workshops, kjører treningstimer sammen og møtes alltid en gang i året på «Dansegalla». Her tar vi på oss finstasen og har en skikkelig festaften sammen. Å være en del av Måløy Treningssenter skal være noe positivt og dette jobber vi mot hele tiden. Vi har en stabil instruktørstab, og når de unge instruktørene flytter vekk for å studere, er Måløy Treningssenter heldigvis en naturlig plass å komme tilbake til etter endt studietid.

Har dere kjent på noen utfordringer de siste årene?
Vi som alle andre i bransjen, ble svært rammet av Covid-19. Dette var en tøff tid for treningssenterbransjen. Og ekstra utfordrende for gruppetrening. Her var det bare å brette opp armene og snu seg rundt i en fart. Vi startet med «live-sendinger» som mange andre. Vi snudde gruppetreningssalen vår om til et studio, vi hadde «live-timer» og filmet treningsøkter som våre medlemmer kunne benytte seg av. «Dette har vi ikke gjort før, så dette får vi sikkert til» var mottoet vi levde etter under denne pandemien. Heldigvis var våre medlemmer lojale og takknemlige for den jobben vi gjorde. Både instruktører og medlemmer var glade og ivrige etter å komme i gang når vi endelig fikk lov til dette igjen! At vi holdt koken gjennom hele nedstengningen er nok grunnen til at vi beholdt medlemmene våre under denne tiden.

Heldigvis er vi nå tilbake hvor vi trives aller best – med fulle gruppetreningstimer og mange treningsglade mennesker på senteret vårt. Gruppetrening har alltid og vil alltid være viktig for oss. Felleskapet, øyeblikkene, bevegelsene, musikken og ikke minst alle de flotte folkene som møter opp uke etter uke. Verdens beste bransje!

Energisk hilsen
// Natalie Holvik ved Måløy Treningssenter

Jeg heter Vegard, er 28 år gammel og jobber som gruppetreningsintruktør på Toten Treningssenter i Gjøvik. Her instruerer jeg i løping, sykling og forskjellige typer trinntimer. Jeg er gutten som gikk fra å stå bakerst i salen, til å stå foran å instruere timer selv – og det har vært litt av en reise! En reise jeg har satt stor pris på, men også en reise som har bydd på en del utfordringer. I dette blogginnlegget skal jeg gi deg mine beste tips ut ifra erfaringene jeg har gjort meg så langt i min instruktørkarriere.

Jeg startet min reise mot instruktørrollen ved å delta på en step-time i 2012. Her ble jeg møtt av en energisk og hyggelig instruktør som skulle lede oss gjennom en økt jeg hadde null forventning til. Jeg hadde rett og slett null peiling på hva det var jeg hadde meldt meg på eller hvordan jeg havnet i salen. Læringskurven var med andre ord veldig bratt, men jeg elsket det. Mestringsfølelsen. Gleden. Tilhørigheten. Gruppetimen trykket på alle de rette «knappene» hos meg.

Opplevelsen av min første gruppetime fikk meg til å melde meg inn på et treningssenter med flere gruppetimer. Det var på dette senteret mitt instruktøreventyr startet. En av instruktørene tok tak i meg etter en gruppetime og lurte på om jeg kunne tenke meg å være med på deres opplæringsprogram for instruktører. Dette øyeblikket husker jeg så godt, og jeg kan ikke skjønne om instruktøren som tok kontakt ikke så hvordan stoltheten oste over meg. Jeg var henrykt.

Opplæringsprogrammet til treningssenteret varte over flere helger, men jeg slet og kjente på mye frustrasjon. Fram til jeg deltok på inspartum grunnkurs har jeg alltid vært en tilhenger av å tilegne meg kunnskap på min egen måte. Denne taktikken måtte legges bort for å fungere i jobben som instruktør. Etter å ha kjempet meg gjennom flere helger med opplæringsprogram kunne jeg endelig starte å ha egne timer. Jeg har lært mye etter å ha begynt å jobbe som instruktør, men vendepunktet kom når jeg tok inspartum grunnkurs. inspartum grunnkurs ga meg teoretiske «knagger» å henge erfaringen jeg hadde opparbeidet meg på. Utdanningen ga meg enda større trygghet i jobben min som instruktør, som igjen gjorde at jeg kunne lykkes enda bedre med jobben jeg elsker.

I dag har jeg jobbet flere år i bransjen og gjennomført utdannelsen min hos insparum akademi. Jeg ønsker derfor å dele noe av det viktigste jeg har lært med dere som har lyst til å gå samme vei som meg:

Ta utdannelse:
Man må lære å gå før man kan løpe! Har du opparbeidet deg et godt grunnlag og kompetanse i faget ditt vil du føle deg mer trygg og selvsikker. Instruktørrollen krever mye, det å sette sammen og stille forberedt til timen gjør at du kan ha større fokus på kommunikasjonen og kontakten med deltakerne dine. Med en ydmykhet og stolthet til faget vil du umiddelbart framstå som profesjonell og dyktig selv om du er fersk i rollen som instruktør.

Husk også: 
Din verdi – du kommer med stor sannsynlighet til å bety mye for mange på grunn av jobben du gjør. Arbeidet ditt kan påvirke mange menneskers hverdag til det positive.

Helsen din – det er viktig å huske på din egen helse og ta vare på egen kropp i jobben som gruppetreningsinstruktør. Bruk gode sko og tenk på hvordan du utfører øvelser med tanke på både styrke og kondisjon. Dette for å forebygge belastningsskader. Du har bare en kropp, så jobb med skadeforebyggende arbeid fra din karrierestart., og legg inn tilstrekkelig tid til egentrening.

Du er på jobb – ta jobben din på alvor, på lik linje som andre jobber. Dette med respekt til medlemmene som betaler for medlemskap på treningssenteret, til kollegaer, deg selv og arbeidsgiver.

Gjør grunnarbeidet – du vil spare deg selv for mye trøbbel og usikkerhet om du gjør grunnarbeidet. Analyser musikken, hør på teksten og still forberedt til gruppen du skal møte. Dette vil bidra til at du kan føle deg mer selvsikker, samt at medlemmer føler de får et produkt det er verdt å betale for.

Ha troen på deg selv – man kan ikke alltid blidgjøre en full sal med mange mennesker og mange forventninger. Hvis du har troen på deg selv og produktet du presenterer, vil du gjøre de aller fleste glade og fornøyde. Ikke heng deg opp i alt for mye i småting og folks personlige preferanser.

Unngå uvaner – når du starter i instruktørrollen kan du opparbeide deg uvaner som kan være vonde å vende. Ha fokus på god teknikk, stemmebruk, musikkbruk og timedesgin fra start.

Sist og ikke minst: SMIL og kos deg! Dette vil bidra til at du sprer treningsglede.

Du gjør, og skal fortsette å gjøre en superviktig jobb som gruppeinstruktør! 🙂

Hilsen
Vegrad Vilvang
inspartum-ambassadør
@vegardtrener

Jeg heter Elise, er 28 år gammel og jobber som gruppetreningsinstruktør i 3T-Trening i Trondheim. Jeg elsker jobben min! Men jeg har ikke bestandig vært så glad i bevegelse og fysisk aktivitet som jeg er i dag.

I retroperspektiv synes jeg ikke dette er så rart, da det skulle ta ganske mange år med «forsøk på å bli en sånn som trener» før jeg skulle oppleve noe som kunne ligne på mestringsfølelse og bevegelsesglede. I dag vet jeg hvor viktige elementer dette er for å etablere nye vaner, og er evig takknemlig for at jeg ikke ga meg før jeg oppdaget det!

I 2010 meldte jeg meg for første gang inn i et treningsstudio. 16 år gammel og uten nevneverdig erfaring med fysisk aktivitet, skulle det ikke ta lang tid før jeg kunne føye meg inn i rekkene som støttemedlem. Likevel tok jeg med meg noen erfaringer fra dette «mislykkede forsøket», som skulle vise seg å ha stor betydning for meg senere. Kanskje var det helt ubevisst, men det hadde plantet seg et lite frø et sted dypt inne i meg som på et senere tidspunkt skulle vise seg å høste frukter.

«The day you plant the seed is not the day you eat the fruit.»

Det jeg nemlig husker best fra denne perioden, er hvor inspirert og fascinert jeg ble over gruppetreningsinstruktørene på dette senteret. Instruktørene var utrolig blide og spreke, musikken og vesenene deres fylte salene med smittsom energi og musikken passet perfekt til alle bevegelsene. Det var i disse salene jeg for første gang opplevde mestringsfølelse og glede i forbindelse med fysisk aktivitet! Disse ledestjernene ble raskt mine forbilder, og selv om det er mange år siden, så glemmer jeg aldri den følelsen av at det var sånn jeg ville bli. Det virket helt fjernt på dette tidspunktet, men disse menneskene gjorde sånn inntrykk på meg og står fremdeles veldig klart for mitt «indre øye».

Til tross for denne positive opplevelsen, skulle det fase ut for meg. Dette var et senter langt unna der jeg bodde, dørstokkmila var fremdeles lang, og etter hvert flyttet jeg også til en annen by. Flere (støtte)medlemskap på ulike sentre de neste årene skulle det bli, men jeg ga aldri opp drømmen om den livsstilen jeg innerst inne ville ha selv om jeg slet med å finne treningsgleden.

I 2014 flyttet jeg til Trondheim etter et år på folkehøgskole preget av mye inaktivitet og var i mitt livs dårligste form. Det føles kanskje som om at man begynner på nytt hver gang, men man vil alltid ha med seg verdifulle erfaringer fra tidligere opplevelser! Nok en gang melder jeg meg inn på et senter og prøver å begynne å trene. Men denne gangen tar jeg også tak i kostholdet mitt, uhensiktsmessige vaner og forsøker aktivt å tilegne meg mer kunnskap!

I Trondheim skulle jeg etter hvert bli kjent med flere viktige mennesker, blant annet en venninne som ville dra meg med på et annet senter i byen og introdusere meg for gruppetreningstilbudet – og da spesielt spinning. Etter omtrent et år med regelmessige oppfordringer om at jeg måtte bytte senter og bli med på spinning, lot jeg meg overtale. Og jeg glemmer aldri den spinning-timen! Ja, jeg syntes det var tungt, men det var fabelaktig bra gjennomført! Og det beste av alt – med en så dyktig instruktør i spissen var dette noe jeg kunne klare å gjennomføre over tid. Jeg begynte å gå regelmessig på timen «PulsSpinn45» hos 3T-Trening, på de ulike sentrene og med ulike instruktører. Jeg ble utrolig inspirert! Å booke seg på en time føltes forpliktende på en god måte, og jeg gledet meg til å trene med de andre. Frøet mitt som hadde ligget i dvale i årevis begynte omsider å spire. Etter hvert begynte jeg å komme meg i  god form, opplevde mestring og progresjon, og utfordret meg jevnlig ved å sjekke ut enda flere gruppetimer. Parallelt vokste interessen min for styrketrening, bevegelighetstrening, ernæring og ikke minst personlig utvikling. Å delta på gruppetimer hadde mange ringvirkninger!

Årene gikk og jeg begynte å legge merke til at jeg faktisk hadde nådd flere av mine største mål – jeg trente regelmessig både utholdenhet, bevegelighet og styrketrening, og jeg var indre motivert for å gjennomføre det. Mange vaner jeg for ti år siden bare drømte om å ha, var blitt internalisert! Det var ikke bare treningen som gjorde instruktør-rollen så appellerende for meg. Jeg visste hvor mye gruppetrening hadde betydd for meg, og at hver og én av de ulike instruktørene på sitt vis hadde hjulpet meg å etablere en hverdag med mer glede og bevegelse. Nå var tiden kanskje inne for å finne ut om min instruktør-drøm kunne realiseres?

Om jeg var klar vet jeg ikke, for jeg tror ikke du noensinne blir helt klar. Jeg bestemte meg likevel for å melde meg på kurs. Og det har jeg aldri angret på! Her fikk jeg lære og forstå hvorfor gruppetrening fungerte så godt for meg, og hvordan man faktisk tilrettelegger for gode treningsopplevelser for andre. Etter kurset var jeg heldig å bli tilbudt jobb, og siden da har læringskurven vært ekstremt bratt, spennende og givende! Det finnes ingen tvil i meg om at det er dette jeg skal gjøre, og jeg omfavner en hver mulighet til å bli en enda dyktigere instruktør og levere et godt produkt til deltakerne mine.

Derfor var det et naturlig steg at jeg etter noen år ville sertifisere meg som gruppetreningsinstruktør gjennom inspartum akademi. Det angrer jeg ikke på! Gruppetrening er et utrolig spennende fag,  og jeg er veldig takknemlig for at jeg i dag kan være en del av andre menneskers bevegelsesglede og treningshverdag – nå med enda mer faglig tyngde og kunnskap i bagasjen. Jeg er føler meg heldig som er omringet av mange dyktige kolleger som inspirerer meg, alle de unike menneskene jeg møter i salene og er evig takknemlig for at gruppetrening skulle motivere og inspirere meg til den livsstilen og jobben jeg har i dag!

Jeg vil også gjerne oppfordre deg til å sjekke ut noen timer på ditt eget treningssenter om du ikke har gjort det enda. Det er gull for å skape en mer variert treningsuke!

Kanskje bor det en gruppetreningsentusiast, eller til og med en instruktør i deg også?

Håper vi plutselig sees i gruppetrenigssalen!

//Elise Harila
inspartum ambassadør

Hei på deg flotte inspartum-blogg leser! Eg er Nina frå Sveio på Vestlandet. I dette innlegget skal eg sei noko om bedrifta mi Rørsle, og korleis eg legger opp seniortrening nå etter at ein pandemi råka landet vårt.

Først litt om meg. Eg er gift, har tre barn og ein fuglehund. Me er ein aktiv familie som likar å væra ute. Både på ski, jakt og fjellturar. Bedrifta mi Rørsle tilbyr styrketrening i gruppe, SOMA MOVE®, personleg trening og trening for eldre. Altså eg trener folk i alle aldrar. Eldre personar har alltid fascinert meg, eg har alltid likt å drøsa med dei eldre. Saman blir det mykje god humor, og ein historie innimellom. Eg starta med senior gruppetrening på treningssenter. Å sjå korleis dei eldre kosar seg med trening og sosialt samvær er fantastisk. Dette motiverar meg til å få med flest mogleg eldre på trening.

Som alle andre har eg måtta tenkja nytt etter at pandemien råka oss. Etter å ha grene mine modige tårer i mars for eit år sidan var det på tide å gjera noko. Eg hadde allereie tenkt på ideen om å trene digitalt med eldre for å kunne nå ut til alle i heile Noreg. Gi eit tilbod om trening til dei som ikkje har eit treningssenter i nærheita eller som ikkje ynskjer å trene på eit senter. No var tida inne for å gjere noko med det. Eg starta arbeidet for alvor i haust. Eg fekk med meg både Seniornett og Pensjonistforbundet som samarbeidspartnerar. Me fekk støtte frå Stiftelsen Dam til prosjektet «Digital rørsle for eldre». Treninga starta opp i februar, no trener eg fleire grupper med eldre i veka. Eg får mange gode tilbakemeldingar frå godt nøgde deltakerar.

Etter mi meining er det fleire viktige faktorar for å lykkast med seniortrening, både i møte med dei fysisk og digitalt. Ein av dei er at du sjølv likar å væra saman med eldre, og at du ser deltakerane dine. Dei må bli sett og høyrt. I ei tid der eldre opplever einsemd meir enn nokon gong på grunn av strenge smittevern tiltak, er det å oppleve ein sosial dimensjon særs viktig. Treninga er tilrettelagt slik at alle meistrar, fokus er styrke- og balansetrening. Ut frå mine erfaringar får ein dette best til digitalt i små grupper.

Det er så fantastisk å sjå kor stor glede dei eldre har av å møtast digitalt både for å drøse litt og trene. Eg blir veldig motivert for å jobbe med dette då eg høyrer kommentarer som; «Åhh, detta var gøy. Eg gleder med allerede til neste veke», «Dette var akkurat slik trening eg trengte», «Så bra å trene balanse, den har eg ikkje trent på lenge» og «Eg klarte å kople meg på treninga, det hadde eg ikkje trudd». Dei opplever meistringstru på flerie arenaer og smiler frå øyra til øyra.

Deltakerane gir tilbakemeldingar om at dei set pris på å ha ein fast dag i veka der dei kan væra sosiale og trene saman. Mange bur åleine og syns det er kjekt å treffe andre folk. Nokon har erfaring med trening, nokon ingen. Det er difor viktig å forklare øvelsane godt, og kva muskelgrupper ein jobbar med. Kor ein skal kjenne det. Ein anna ting som er viktig å informere om er at ein kan bli litt støl. Personar som ikkje har opplevd det før kan bli skremde og tru dei har gjort noko gale. Eg passar alltid på å sei at det er heilt normalt og ikkje farleg. Når ein trener eldre er det også viktig å informere om at dei må kjenne på dagsforma og ta pausar når det trengs. Når me gjer øvelsar eg veit dei kan blir svimmel seier eg alltid i frå på førehand at dei må stoppe opp dersom dei blir svimle. Samt at eg gir dei alternative øvelsar.

Å trena styrke og balanse er kjempeviktig for å bu heime, og klara kvardagslege gjeremål, men dei færraste følgjer anbefalingane frå myndigheitene om å trena 2-3 gonger i veka. Dette prøver eg å gjere noko med. Eg føler meg heldig som kan væra med å bidra til betre fysisk og psykisk helse hos dei eldre i samfunnet. Eg elskar å jobba med å få flest mogleg i bevegelse. Å sjå kor glade alle blir av å trene er berre så motiverande. Me må få med fleire, fleire må få oppleve treningsglede. Ved å ha eit digitalt tilbod vil ein kunne nå ut til fleire. Mi bedrift ynskjer «Rørsle for alle».

Rørsle-klem frå

Nina Matre

Heisann, Anette Bongsted her. Jeg ble gitt en mulighet til å dele mine erfaringer og tanker med dere her. For det er jeg ydmyk og takknemlig og sier selvfølgelig «YES to new adventures!».

Hvordan har det seg at jeg som aldri skulle sette mine bein på et treningssenter, som hadde dårlig selvtillit, som helst stilte meg usynlig bakerst i rommet og ikke snakket høyest, nå jobber som PT, elsker å stå foran som gruppeinstruktør, holder foredrag, ikke er redd for å stå for det jeg mener, følger drømmene mine og nå skriver her på grupptreningsbloggen til inspartum?!

Dette er meg, min reise inn i treningsbransjen og mitt hjerte 💖  Håper det kan være til inspirasjon!

Jeg er 39 år, gift og har tre barn. Jeg bor på skjernøya, Norges sydligste øy utenfor Mandal. Jeg er utdannet sykepleier og jobber 50% som det. Jeg har vært gjennom en livsstilsendring og jeg har en startdato for den. Jeg tok i november 2015 kontakt med kostholdsveileder Hege Hushovd, da jeg tenkte NÅ er det nok!!! Jeg hadde gått maaaange år med uoppdaget cøliaki som hadde ødelagt meg innvendig og tappet meg helt for krefter. Å gå opp trappa i huset føltes som å bestige et fjell. Jeg husker jeg måtte sette meg på siste trappetrinn og hvile for musklene bare verket. Jeg følte meg helt tom og bare eksisterte uten å virkelig leve. Nytt glutenfritt kosthold og tarmer som sakte men sikkert ble leget, gav meg en ny ekstra smell, nemlig noen kg for mye og jeg var bare dritt lei alt som hadde med mat å gjøre – jeg forbandt det bare med strev, smerter, kilo og slit. Jeg fikk høre, erfare og tro at det er ikke noe svakhetstegn, men et sunnhetstegn å be om hjelp!

Jeg fikk også etterhvert hjelp av en personlig trener (@coachvalentino) som åpnet en ny verden innen trening for meg med treningsstudio. Jeg var ei som tenkte at: «Jeg er ikke god nok for treningssenter, jeg har ikke de rette treningsklærne, jeg er for tjukk og ikke fin nok». Det var derfor et STORT steg ut av komfortsonen min å begynne på et treningssenter. Noen ganger gjorde det mer vondt mentalt i hodet enn i musklene, så langt ut av komfortsonen var jeg. Det var virkelig hard trening både fysisk og mentalt. Jeg hadde null peiling og var livredd. Det tok tid, men du som jeg vokste og lærte. Det ble en nøkkel til vektnedgang og jeg fikk en styrke innenfra og ut.

Det aller beste jeg sitter igjen med er faktisk ikke at kiloene forsvant, men overskuddet, livskvaliteten, gleden, og all ny kunnskap. Jeg har minket i kg ja, men føler jeg har vokst på alle andre områder. Jeg har lært så utrolig mye. Jeg har fått tryggheten til å stå i meg selv og mine valg. Jeg tør å drømme igjen.

Jeg har ingen sluttdato for min livsstilsendring! Det er fortsatt bare begynnelsen 😉 Jeg kjenner at hjertet og kroppen bare «bobler» over av en enorm takknemlighet for en ny livsstil med mye overskudd, glede og mestring – ja, ekte livsglede! Helt i starten handlet det bare om kilo for min del, men det er leeenge siden. Trening er så mye mer fikk jeg erfare. Fysisk trening er mental trening også. Gjennom trening lærte jeg at jeg kan tåle motstand og komme ut sterkere. Trening er en måte å trene seg opp til å tåle livets motbakker, takle vanskelige situasjoner i livet, mestre stressende situasjoner og utfordringer. Jeg opplevde at treningen gjorde at jeg sto mer rustet i meg selv og i hverdagen – mer enn noen gang. Trening ble for meg et sted jeg kunne få ut energi og få inn ny energi. Trening er en tid hvor jeg kan få tenke eller bare slippe å tenke. Trening er både litt etterlengtet egentid og vennskap. Jeg tok personlig trener utdannelse hos AFPT i 2019, da det vokste frem et inderlig ønske om å gi videre med det jeg hadde fått til.

Ja jeg er stolt av meg selv når jeg ser tilbake. For det å snu en livssituasjon er ikke gjort over natten. Det handler om å bestemme seg og vite hvor en skal. Så er det oppturer og nedturer underveis, og tro meg det koster noen liter svette og noen tårer. Man må ta noen valg og prioriteringer. Men så er det bare å nyte gleden og mestringsfølelsen underveis, ikke gi seg og stole på at de små valgene en tar hver dag er byggesteiner i drømmene💫

Jeg har virkelig erfart at en livsstilsendring krever mye mental trening. Jeg forstod ikke helt at det var det jeg trente den gang. Men etterhvert som årene går, ser jeg bare mer og mer hvilken verdi jeg lærte da. Det er virkelig livskunnskap. Det å trene opp et sterkt hode, er noe vi alle kan trenge å ha i alle livets faser og på alle områder i livet. Nettopp fordi jeg har erfart så mye selv, brenner jeg virkelig for å få løfte frem verdien av mental trening. Det er så mye som sitter mellom ørene og livet er ikke alltid så enkelt som 2+2=4 😉 Jeg tok derfor videre kurs i mental trening og fikk en større forståelse av min erfaring og lærte enda mer.

Jeg er blitt kjent med meg selv på en ny måte. Jeg har blitt sterkere, ikke bare i musklene, men også mentalt og en bedre utgave av meg selv – Anette.

Det fysiske og det mentale henger sammen mer enn vi aner. Mental trening handler mye om tankesettet vårt.

I CHANGE THE WAY I THINK, IT CHANGES MY LIFE !

At vi tenker ca 70 000 tanker hver eneste dag er vilt å tenke på. At nærmere 80% av disse tankene er negative tanker og bekymringer er trist. Tanker er som bølger, vi kan ikke hindre dem fra å komme (det er helt normalt) MEN du kan velge hvilken bølge du vil surfe på! Tankene styrer handlingene våre og handlingene våre leder igjen resultatene våre. Derfor betyr det mye hvordan du tenker og hvilken bølge du velger å surfe på for hvilke resultater og livet du får. Jeg har brukt det «bølge-bildet» mye selv, både på trening og i livet, og jeg har erfart at det er tre små, men viktige nøkler som har fungert for meg i mental trening. Det er:

- Bevissthet (nettopp bli bevisst hvordan du tenker og hvor viktig det er)

- Det å stoppe opp (ta en time out! Jeg prøver å koble fra den autopiloten i hode og stoppe opp når jeg møter situasjoner eller tankebølger kommer.)

- Refleksjon (ta tid til å reflektere over situasjoner/ tankene. Det er ikke farlig å kjenne på negative tanker, MEN det er hva du velger å gjøre med det som er avgjørende. Ta et bevisst valg.)

Hodet vårt er som en hage. Det må stelles og lukes. Gode tanker gir gode frukter (handlinger), mens dårlige tanker gir dårlige frukter (handlinger). Jeg har erfart at mental trening ikke er noen quickfix desverre og man må stadig «luke litt» og jobbe med hodet på lik linje med alle andre muskler, men det blir lettere og lettere kan jeg love. Ferdig utlært blir man aldri, men det er jo det som gjør det så spennende!

Når jeg nå skal holde en gruppetime så gleder jeg meg masse først og fremst. Så tenker jeg ikke bare at det er å gi fysisk styrke til deltakerene. Det er vel så mye rom for å bygge mental styrke og jeg har disse fire mentale teknikkene i bakhodet: mål, visualisering, indre dialog og avspenning. Prøver å gi noen drypp av mental trening på timene. Det kan være alt fra en banan med et motiverende ord på, en historie jeg har erfart, et «quotes» før timen, et hjerte med gode ord som bygger selvfølelsen, bruke triggerord i coachingen og motivere til å visualisere i timen som beastmodus... Jeg håper inderlig at deltakerene skal kjenne at det er sted de kan komme å fylle energitanken igjen. Jeg ønsker å gjøre deltakerene litt mer bevisst på hvordan de tenker og snakker til seg selv, både der og da på timen, men så er det overførbart til andre områder i livet også. Jeg håper å gjøre dem bevisst på mentalt styrketrening og faktisk hvor mye som sitter i hodet, hjelpe dem til å bli den beste versjonen av seg selv, stå støtt, ha det bra på veien (for det handler ikke bare om målet). Ja bli noen RÅ gartnere i eget hode, blomstre og ikke minst våge å drømme!

Akkurat slik jeg fikk hjelp til. For ingen vinner alene! Sammen er vi sterkere! Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten noen gode hjelpere som står sammen med meg i tykt og tynt, og som fungerer som «dyttere» som støtter, motiverer, heier og utfordrer en ut av komfortsonen litt av og til. Som gruppeinstruktør tenker jeg at jeg ønsker å være en slik «dytter» for mine deltakere!

Først og fremst tror jeg at ved å leve slik selv, så gir man det beste videre. Være seg selv fullt og helt, for jeg kan ikke være noen andre. Jeg vil slå et slag for at det er så bra at vi er forskjellige som instruktører. Når jeg først fikk spørsmål om å skrive her på inspartum sin blogg, så kom det en bølge av «Nei, det kan jo ikke jeg, jeg er ikke så flink, det er jo bare for de som har vært lenge i bransjen og de som har vokst opp i bransjen og er bedre enn meg».... MEN jeg var rask bevisst, tok en «time out» og reflekterte over tankene, de er nokså vanlige tror jeg:) Jeg tok et bevisst valg og valgte å surfe på bølgen – jo, det er akkurat det jeg skal! For jeg er meg med min historie i treningsbransjen og jeg er mer enn god nok. Og vet du hva.. det er DU også – si det til deg selv❤️

Jeg er evig takknemlig for at jeg ble smittet av treningsglede og sunnhet. Nå gir det meg mye glede å kunne smitte det videre😉  Husk DU klarer mye mer enn du tror, og alle lange reiser starter med det første skrittet. For å våge å ta det første skrittet, må du våge å miste balansen et lite øyeblikk.

ALWAYS FOLLOW YOUR DREAMS!

Håper dette var til inspirasjon til å tro på deg selv som den unike instrukturen du er! Inspirasjon til å bli litt mer bevisst på mental trening og kanskje implementere det litt i gruppetimer. Og har du tenkt på om du kanskje har en blant dine deltakere som går med en drøm om å bli instruktør og trenger en «dytt» i riktig retning?

La oss alle være med å heie hverandre fram og dytte hverandre litt ut av komfortsonen og mot våre drømmer. Takk for at du gjorde det med meg her Eva Katrine😘

Lykke til med å spre masse bevegelsesglede, treningsglede og mental styrke til alle!

//Styrkeklem fra Anette
@anettebongsted

Hei flotte leser av inspartum-bloggen!

I dag er det jeg, Mette Hensvold, stolt Totning som jobber på Trento Gjøvik, som har gleden av å få dele litt gruppetreningstanker og refleksjoner med dere 🙂 Fra jeg var barn likte jeg å stå foran å underholde. Et par ganger var jeg med mor på aerobic-timer på forsamlingslokalet, og etter å ha deltatt på lagidretter i ca 15 år, så søkte jeg ei ungdomsgruppe på et treningssenter, for så å senere prøve ut flere treningssentere. Der fikk fant jeg mine favoritt-instruktører!

Etter å ha fundert på hva det var jeg likte ved dem, så har jeg kommet frem til at de ga meg MESTRINGSFØLELSE! Det er den egenskapen jeg setter høyest når jeg instruerer.  Kunden trenger å bli sett og gitt skalerte alternativer på sitt nivå. Selv har jeg aldri vært best, men jeg gleder meg over å delta, utvikle og å engasjere.

Å instruere handler om å formidle. Du trenger ikke hoppe høyest eller være sprekest, men få kunden til å yte ut fra sitt nivå og ville komme tilbake og gjøre det en gang til. Jeg liker kontrastene og variasjonen, som gjør at vi unngår skader og får balanse i hverdagen. Under sirkeltrening kommer vi nærmere kunden og kan legge inn litt personlig prat. Under yoga gir vi kunden et pusterom.

For ca 15 år siden ble jeg som var deltager på en spinningtime, spurt om jeg ville ha opplæring og være vikar. Det gjorde jeg. Etter en stund ble det spørsmål om enkel aerobic (trimmen hadde bare de to timene.) Deretter ble det kurs i Corebar med Anita Tonne, så ble det selvlært zumba og etter en Yogaweekend med Norsk yogaskole, så laget jeg en yogatime. Etterhvert begynte jeg på PT studiet til NIH og der fikk jeg tak i den «Gule boka» med pensum for gruppeinstruktører – BIBELEN! 😉 Helt til dyktige Eva Katrine kom ut med den oppdaterte «Bibelen» - boken Personlig trener og gruppeinstruktør. Takk for det!

Da Trimmen byttet lokaler, trengte vi flere instruktører og jeg ble gruppetreningsansvarlig med stolthet! 10 år gikk før jeg skiftet arbeidsplass, for å kunne satse fulltid i en bransje jeg elsker!

Etter å ha vært uten gruppetrening i perioder i livet – fødselspermisjoner og nå Covid-19, så tenker jeg på hva er det som er så spesielt med gruppetimer?

Jo, alle de forskjellige type mennesker som deltar på samme time, på sitt nivå. Det å føle bevegelsesglede sammen i en felles opplevelse, som kan deles under timen og over en kaffekopp etterpå. Kunden kan velge time etter sinnsstemning og følelser den dagen. Da spiller også musikkbruken en sentral rolle. Bevegelse til musikk gir flyt og fremdrift. Det kan gi oss instruktører gåsehud, «rush» og følelsen av å være «rockestjerne» for et øyeblikk.

Jeg har hatt med mange lærere på mine timer, de har stått foran og ledet andre folk hele dagen. Da syns de det er godt å slippe å planlegge treningen selv. Instruktøren planlegger en klokt sammensatt økt. Noen kunder oppgir effekten av å bli ledet til å yte mer enn man gjør på egenhånd. Noen vil stenge alt ute og fokusere på arbeidsoppgaven. Noen trenger en fast dag og klokkeslett.  Få kunden til å finne en treningsform de liker, som vil gi kontinuitet, som igjen gir resultat.

Gruppetrening er kanskje lite målbart, men helsemessig gir det en ekstremt god effekt både psykisk og fysisk!

Gruppetrening i mitt hjerte <3 Veien er målet!

//Stødig og sporty hilsen
Mette Hensvold

Hvem er jeg som har fått æren av å skrive dette blogginnlegget?

Iren Lande Brakstad, 37 år. Jeg har to barn og samboer. Bor i Drøbak. Jeg jobber som lærer i barneskolen, og som gruppeinstruktør for Bølgen Treningssenter i Drøbak. Jeg er Basisball Trainer, har bootcamp og sykkeltimer. Jeg er også ambassadør for BasisBall, og driver FB-gruppen «BasisBall LIVE med Iren», hvor jeg kjører treningsøkter LIVE, flere ganger i uken.

Jeg brenner for at gruppetrening skal oppleves meningsfylt, og at hvert enkelt medlem skal føle seg sett og heiet på, samt at de føler mestring og progresjon ut fra eget nivå. Det er kanskje læreren i meg som har en liten finger med inn i spillet? Gledesaspektet er en oppgave jeg tar på det største alvor når jeg skal kjøre timer (både LIVE og i sal), for glede er kanskje det viktigste middelet vi har i det store folkehelsearbeidet vi nå står ovenfor!?

Motto: TRENINGSGLEDE - SAMHOLD - MESTRING – PROGRESJON!

Vi som elsker gruppetrening har garantert kjent på følelsen. Dagen har ikke vært all verden. Du er lei jobb. Orker ikke starte på husarbeidet. Småvondt i hodet. Det siste du orker er å trene. Allikevel drar du deg av gårde til treningssenteret i ditt hjerte - det er tross alt onsdag og klart for favorittimen din. Du går inn inngangsdøra, passerer den hyggelige resepsjonisten. Hilser på den blide, litt eldre damen, som alltid går på tredemølla på denne tiden - det er jo onsdag. Hilser på en bekjent i garderoben. Det er syv minutter til timen din begynner. Du må raska på, så du får plassen din i salen. Der trives du best. Skoene på, vannflaska med. Kursen settes mot salen. Puh! Plassen ved speilet var ledig. Et lettelsens sukk. Så hører du det som får smilet til å løsne. Den kvitrende stemmen til favorittinstruktøren kommer inn døra. Du får øyekontakt, og dere hilser. Hodet er litt bedre nå. Det ønskes velkommen, musikken settes på og timen er i gang!

Etter endt time er hodepinen borte og du smiler fra øre til øre. De ventende pliktene virker helt overkommelige. Instruktøren står i døra og takker for innsatsen. Hun har lagt merke til at du klarte flere repetisjoner med litt tyngre vekter! Du ble sett og innsatsen og progresjonen ble lagt merke til! Dette er gleding i praksis. Gleding handler om å bry seg om og ta vare på andre.

Det er et grunnleggende behov i oss mennesker å bli sett, anerkjent og å ha en sosial tilhørighet. Min påstand er, at det er denne tilhørigheten som gjør at medlemmer stadig vender tilbake til våre gruppetimer. Det er dette som gjør at jeg mener instruktørenes rolle er så viktig. Å se hver enkelt deltaker, bry seg om og å legge merke til de små fremskrittene. Kanskje har deltakeren hatt en vanskelig dag og nesten ikke kommet seg på trening. Man kan selv tenke seg hva det sil si for personen å bli sett, anerkjent, og heiet på – gleding i praksis.

På gruppetimer har instruktøren en uvurdelig rolle som teambuilder, motivator og som heiagjeng. Å kunne navn på de faste medlemmene oppleves som tilhørighet. «Smalltalken» med medlemmene er en viktig del av teambuildingen. Blikkene underveis i timen. Smilet man utveksler med medlemmene i de tøffeste intervallene. Den påfølgende skryten medlemmene får – både i plenum og individuelt, er anerkjennelse – gleding.

Jeg kunne fortsatt i timevis, for dette mener jeg er SÅ viktig. Og kanskje viktigere enn noen gang, nå som en viss pandemi har gjort at mange har blitt mye mer isolert og mye mer stillesittende, enn hva de er komfortable med. Jeg vil gå så langt som å påstå at gruppeinstruktørens GLEDING kan være den viktigste kilden til positiv energi for en del av medlemmene våre i denne ellers så tøffe tiden. Mange er permitterte, eller har mistet jobbene sine. Kanskje er den økonomiske fremtiden usikker.

Treningsgleden, mestringsfølelsen og progresjon kan for mange av medlemmene på treningssentrene oppleves om det eneste positive og trygge. Dette mener jeg vi som gruppeinstruktører skal ta til oss, og være svært ydmyke ovenfor. Vi må tenke over at vår tilstedeværelse i hvert enkelt medlems trening, kan oppleves som deres eneste mestringsarena. De små fremskrittene kan oppleves som enorme for noen som strever ellers i livet. Det å feire de små seierne medlemmene opplever på trening, så vel som de store, blir desto viktigere. De er tross alt også seiere! Jepp, jeg snakker fortsatt om gleding.

Vi er kanskje ikke klar over hva vår rolle kan ha å si for andre menneskers psykiske helse og selvfølelse. Det har jeg selv opplevd på kroppen, for en del år tilbake. Derfor kjenner jeg meg vanvittig privilegert som får lov til å slippe inn i andre menneskers liv med den nødvendige vitamininnsprøytningen de kanskje ikke føler de får nok av i hverdagen ellers.

Vi gruppeinstruktører har tidenes mulighet til å spre glede rundt i det norske folk, ved å motivere, rose og heie. Jeg ønsker å slå et slag for mer gleding, som folkehelsetiltak! Heia alle gruppeinstruktører der ute! Vi går inn i det som kanskje er tidenes viktigste epoke for treningsbransjen – LET´S DO THIS!

//Iren Lande Brakstad

Hei alle flotte gruppetreningsfolk! Tusen takk for at dere følger oss i inspartum akademi både her på bloggen og i sosiale medier, tusen takk for heiarop og gode ord helt fra vi startet opp i 2018 – det setter vi utrolig stor pris på 🙂 Uten dere hadde ikke vi kunnet jobbe med gruppetrening 24/7!

For dere som kanskje ikke kjenner til min reise inn i treningsbransjen og instruktøryrket, så tenkte jeg å dele denne med dere her på bloggen i dag. Håper min reise også kan inspirere dere som kanskje allerede er i «startgropa» som instruktører, eller som vurderer å ta steget og bli gruppeinstruktør! Jeg er utrolig glad for at jeg endte opp i treningsbransjen og angrer ikke en eneste dag – her er min historie 🙂

Da jeg begynte i barnehagen som tre-åring, presenterte jeg meg selv som «Prima Ballerina». Jeg elsket å danse, underholde og opptre. Hver kveld holdt jeg danseshow for mine svært tålmodige foreldre. I hele oppveksten min var jeg veldig aktiv, og fritiden ble brukt til mye lek, dans, musikaler, fotball, ski, svømming, turer i skog og mark, og etter hvert tok hest og ridning all oppmerksomheten. Jeg konkurrerte både innen sprangridning og feltritt, sammen med verdens aller beste Chirack (1992-2017). Jeg er utrolig takknemlig for at jeg vokste opp i et aktivt hjem, og for at bevegelse og fysisk utfoldelse har blitt en naturlig del av livet mitt.

Da hest tok overhånd, ble den store drømmen om å bli ballettdanser, byttet ut med gummistøvler og trillebår og den store fremtidsplanen var å bli veterinær. Jeg slet meg gjennom kjemi og matte på videregående og endte opp på biologi på Blindern, for å samle de siste poengene jeg manglet for å komme inn på Veterinærhøgskolen i Oslo. Men da jeg ble sittende stille på «skolebenken» i opptil 7-8 timer hver dag for å lese om mose, svamp, mikroorganismer og planter, forvitret denne drømmen. Dyr og hest måtte forbli en hobby, og jeg måtte gjøre noe langt mer aktivt og kreativt.

Tilfeldig i søken etter jobb på Finn.no i 2008, dukket det opp en annonse av særlig interesse. Condis Treningssenter på Stovner, søkte etter utadvendte, blide og aktive mennesker som ønsket å bli instruktører. I følge annonsen, ville all opplæring bli gitt på senteret og jeg kastet meg på muligheten. Etter et hyggelig intervju, ble jeg tilbudt stillingen som «instruktør trainee», og dette skulle vise seg å bli starten på et langt studieløp ved Norges Idrettshøgskole og videre karriere innen trening og fysisk aktivitet.

Fra utdanningsreise med SiO Athletica i 2011.

Mitt første møte med treningsbransjen, som ansatt, var altså på Condis Treningssenter på Stovner i Oslo. Etter at jeg tiltrådte stillingen som «instruktør trainee», begynte opplæringen omgående. Lene Haga Skarnes, som da var leder for gruppetrening ved Condis, tok meg i mot med åpne armer og la grunnlaget for min senere karriere i treningsbransjen. Jeg vil virkelig takke Lene for utrolig god opplæring og veiledning ved Condis. Jeg er veldig glad for at jeg møtte Lene, som satte krav til både profesjonalitet og kompetanse fra dag en, og som lot det ta den tiden det tok, før jeg var klar til å ha min aller første gruppetime. Etter tre år som instruktør ved Condis Stovner og en kreativ utdannelse ved Westerdals, endte jeg opp på grunnfag idrett ved Norges Idrettshøgskole, og jeg følte endelig at jeg hadde «landet», og det ble tilslutt fem år på NIH ved seksjon for psykologi og coaching, i tillegg til PT-utdannelse. Jobben som instruktør ved Condis hadde fått meg til å elske treningsbransjen – det å kunne dele og skape treningsglede med andre mennesker og få dem til og trives med fysisk aktivitet og trening synes jeg var helt fantastisk!

Et par år senere, da jeg startet som instruktør i SiO Athletica (2010), møtte jeg Tiina Toikka som da var leder for gruppetrening ved Domus Athletica (som det het den gangen), og som skulle vise seg å være starten på et langt og nært samarbeid. Tiina er et av mine store idol – hun er kunnskapsrik, profesjonell, humoristisk, real, ærlig og et av de klokeste menneskene jeg kjenner. Tiina ble «mentoren» min fremover i de neste årene som fulgte, og jeg lærte alltid noe nytt av henne. Hun har hjulpet meg med klasser og gjennom studiet ved NIH, gitt med veiledning og oppfølging, og alltid vært en god samtalepartner som jeg vet jeg kan stole på. Jeg er utrolig takknemlig for at både hun og Lene delte av deres kunnskap og erfaring, stilte krav og lot meg prøve og feile.

I årene videre jobbet jeg som instruktør både på Condis, i SiO Athletica og i Mykjemeir. Jeg ville undervise så mye som mulig og opparbeide meg så mye erfaring som mulig. Jeg jobbet på Condis til 2012, og deretter jobbet jeg videre i SiO Athletica og var også noen år innom Elixia-systemet (instruktør på Elixia Colosseum og kursholder og veileder i kjeden). I 2015 fikk jeg muligheten til å være med å starte The Studio Fitness & Lifestyle sammen med Kimhye Jin og det var en fantastisk reise – vi åpnet dørene i Thorvald Meyers gate i 2016! Deretter rullet ballen videre og jeg har både vært presentatør ved conventions, kursholder, foreleser, veileder og gruppetreningsansvarlig, i tillegg til å jobbe med treningsreiser, bedriftstrening og konseptutvikling, og selv om jeg har jobbet mye for meg selv helt siden 2012, var det først i 2018 at jeg tok steget og startet inspartum akademi og satset fullt på drømmen. Det har vært en eventyrlig reise og jeg gleder meg enormt til fortsettelsen!

Men det har vært en lang reise fra jeg startet i 2008, til jeg nå driver fulltid med gruppetrening og kan leve av det. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har jobbet gratis, hvor mange kurs jeg har vært med på, hvor mange ulike gruppetimer jeg har holdt og hvor mange conventions jeg har vært med på. Det tar tid å bli dyktig og man må være tålmodig. Fortsatt har jeg masse å lære og prøver alltid å få vært med på minst et nytt kurs hvert år, for å lære noe nytt. Så til alle dere som er i starten av en karriere innen treningsbransjen eller som ønsker å bli f.eks. instruktør eller PT, så vil jeg bare si at dere er nødt til å gi det tid, dere må investere tid, være engasjerte, nysgjerrige, ydmyke, tåle å bidra noe gratis i starten, ta kurs og utdanning, og være tålmodige nok til å jobbe dere opp alle stegene på karrierestigen. Man blir ikke supergod «over natten» og man lærer så utrolig mye på hele reisen!

Jeg gleder meg til mange, mange flere år fremover i verdens beste bransje! 🙂

//Eva Katrine
inspartum akademi

Mitt navn er Marlene Solem og jeg jobber som senterleder og gruppetreningsinstruktør på Stadion Treningssenter i Hønefoss. I dag har jeg gleden av å få være «gjesteblogger» hos inspartum akademi og vil dele mine erfaringer fra tiden vi har vært inne i denne våren med dere, og gi dere tips til hvordan lykkes med gruppetrening også i/etter Covid-19 situasjonen.

Først kort om meg: Jeg begynte på Elixia i 2005 og fant fort min lidenskap for gruppetrening. Etter å ha danset i mange år var instruktørlivet en perfekt videreføring av trenings- og bevegelsesglede. Det å kunne inspirere og motivere forskjellige type mennesker til å føle treningsglede sammen med meg har gitt meg motivasjon gjennom 15 år i bransjen.

I mars 2020 ble treningsbransjen sammen med mange andre stengt ned grunnet Covid-19. Dette har bydd på store utfordringer for både selvstendige, enkeltstående treningssentre og store kjeder. Jeg tok over som senterleder 14 dager etter at senteret stengte ned, etter å ha vært gruppeleder på senteret i 5 år. Vi stod plutselig midt i en situasjon ingen hadde vært borte i før, med mange ubesvarte spørsmål og mye usikkerhet. Det viktigste spørsmålet for vår del var likevel: Hvordan skal vi ivareta medlemmene våre i denne perioden?

Vi er et senter med stort fokus på gruppetrening, det er her vi har ønsket å skille oss ut fra konkurrentene. Det å være senteret med høyest kvalitet og fokus på gruppetrening har vært vårt mål siden oppstart.

Vi kastet oss rundt og begynte å filme gruppetimer og lage treningsøkter til våre medlemmer, som vi delte på sosiale medier. Responsen var stor og for hver gang vi delte en gruppetime/treningsøkt var det flere som var med og trente sammen med oss. Men etter hvert som ukene gikk, kunne man ikke åpne telefonen eller pc’ en uten å se reklame for online trening, livestream, treningsprogrammer eller influensere som delte sin trening i sosiale medier. Hvorfor skulle da våre medlemmer velge å følge oss?

Vi valgte å fokusere på å ivareta våre medlemmer, de med kjennskap og tilhørighet til senteret vårt og vi så at disse faktorene var viktig for dem:

• Medlemmene ønsker å trene med kjente fjes/instruktører de kjenner og har trent med tidligere. I en unormal tid trenger vi alle noe som ligner på normalen.

• Vi må skape en trygg atmosfære hvor de klarer å slippe seg løs, selv hjemme fra egen stue. Det er vår oppgave å sørge for at medlemmene føler seg sett til tross at de er på andre siden av skjermen. De skal føle seg like sett og ivaretatt som ellers.

• Være tydelig og fokusert.

• Gi dem trening av høy kvalitet rett hjem i egen stue.

• Medlemmene skal opprettholde sin tilhørighet til senteret gjennom deg som instruktør.

Etter en stund åpnet det opp for å trene utendørs i grupper på 5 personer. Vi kastet oss rundt og satte opp en utetimeplan. I de neste ukene kjørte vi flere gruppetimer hver dag, i tillegg til alle timene vi hadde lagt ut online. Vi fulgte alle Covid-19 reglene om avstand og antall deltakere, og lagde vårt helt egne gruppetreningsstudio ute. Vi målte opp avstand, vasket og desinfiserte utstyr, bar inn og ut anlegg og skapte gode gruppetreningsopplevelser for alle våre gruppetreningsentusiaster. Vi fikk masse positive tilbakemeldinger, omtale i lokalavisa og på God Morgen Norge.

Jeg har gjort meg en del tanker om hvordan man skal lykkes med gruppetrening i Covid-19 og i tiden som venter, de oppsummerer jeg her:

• Dette er en annerledes hverdag for de fleste. Folk er desperate etter en form for normalitet. Dette skal vi gi dem. Fokuset må være å gi dem pause fra en utfordrende hverdag. Vi vet ikke hva folk sliter med utenfor treningen, men vi skal bidra til å gjøre hverdagen deres bedre. Mange er alene og ensomheten under en pandemi kan bli overveldende og stor.

• Mange er redde for Covid-19 og føler seg utrygge. Det skal være trygt å komme på trening, viktig at vi sørger for at alt er etter reglene sånn at medlemmene føler seg ivaretatt og at vi fremstår profesjonelle både til timene som kjøres, men også til rammene rundt.

• Ha respekt for de som deltar på timene, vis at du er der for dem. Det er deres trening som er i fokus, ikke din egen.

• Gjør «det lille ekstra». Vær forberedt, interessert, tilgjengelig og tilstede. Vær en del av gruppen og ha god tid både før og etter trening.

• Det finnes utallige aktører som tilbyr trening, men vi skal bruke våre styrker, det vi er gode på og det som skiller oss ut fra mengden for å nå medlemmene.

• Vær deg selv, omfavn det som gjør deg unik, finn din stil og la det bli din styrke.

Treningsglede og mestring er noe av det viktigste vi kan bidra med i denne perioden. La oss sammen fokusere på å spre treningsglede og omsorg til menneskene rundt oss gjennom gruppetrening. Litt er bedre enn ingenting og sammen er vi uslåelige!

Masse lykke til med gruppetreningshøsten alle sammen 🙂

//Marlene Solem

Hei! Jeg heter Ingeborg Stensby og er 47 år, og i dag får jeg dele min historie med dere på inspartum sin gruppetreningsblogg. Jeg er oppvokst i Bærum i et aktivt idrettsmiljø, og mine barneår bestod av friidrett, alpint og langrenn, i samme miljø som Anne Jahren, Lasse Kjus og Finn Christian Jagge mfl. Jeg hadde alle forutsetninger for å bli noe stort, men ungdomsåra for meg ble ikke slik som forventet. Jeg begynte å ruse meg og all idrett ble fort glemt.

Årene gikk og jeg levde livets harde dager på gata. I 1994 da jeg var i rehabilitering, ble jeg introdusert for MOT. Vi reiste land og strand rundt og holdt foredrag. Forebyggende arbeid mot rus/kriminalitet. Det ble veien mot et rusfritt liv.

Etter rehab flyttet jeg til Toten og fant min store  kjærlighet. Giftet meg og fikk barn. På Toten meldte jeg meg inn på et lokalt treningssenter, men jeg var kun støttemedlem i ganske mange år. Jeg trente kun av og til når jeg «gadd»… Men en dag utlyste de en stilling på Skreia Trim som resepsjonist og jeg er jo så glad i å skravle med folk, så jeg hoppet i det og søkte på jobben. Jeg var så heldig å få jobben og dette skulle vise seg å være nok et stort vendepunkt i mitt liv. På Skreia Trim fikk jeg en forkjærlighet for spinning og var vel med på stort sett alle sykkeltimene etterhvert. Etter 1 år ble jeg spurt om jeg hadde lyst til å ha en sykkeltime i uka, og det hadde jeg selvfølgelig lyst til, men jeg kunne ikke så mye, hadde bare «lært» av andre instruktører på deres timer. Men jeg elsker musikk, så jeg satt samen en spilleliste fra Spotify og kastet meg ut i det – og det funka! Etter hvert ble det flere sykkeltimer på meg, folk møtte opp og jeg begynte virkelig å elske jobben som instruktør!

I 2015 fikk vi på Skreia Trim en gjesteinstruktør på besøk, og det viste seg å være Eva Katrine Thomsen. En utrolig inspirerende instruktør som så meg, gav meg tilbakemeldinger og gav meg tro på at dette kunne jeg få til! Vi var så heldige å få besøk av henne flere ganger også de neste årene, og det var sånn mitt bekjentskap med denne rå dama begynte. Jeg begynte å følge henne på sosiale medier og tenkte at instruktøryrket virkelig var noe som kunne passe meg og som jeg ønsket å bli!

I 2019 begynte min reise – min instruktørreise. Jeg meldte meg på inspartum instruktørutdanning med kun fordypning i styrke i første omgang, da jeg mislikte koreografi og styrke var liksom min greie. Drømmen min er jo å bli bygdas sprekeste 80-åring. Men etter litt «mailing» fram og tilbake med Eva Katrine, så endte det med at jeg tok fordypning i koreografi og kondisjon også. Jeg gikk så langt ut av komfortsonen min som overhodet mulig og jeg gruet meg veldig, men tro det eller ei – jeg gikk fra noe jeg «hatet» til noe som jeg nå elsker. Så etter tre intensive helger med kurs, svette, tårer og glede, to praktiske og en skriftlig eksamen, ble jeg i 2019 utdannet gruppeinstruktør! Og jammen ble det ikke sykkelkurs samme året på meg også.

Sensommer/høst 2019 begynte jeg å holde koreografitimer på gulv på Skreia Trim – noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle (!!) og på de to første timene mine var det 8-10 stk påmeldt. Vi har plass til max 20 stk hos oss. Men ettersom høsten gikk ble det fullere og fullere timer, og til slutt hadde jeg ventelister. Og dette også på «dårlige» treningsdager. Tirsdager og torsdager er litt tunge dager å ha gruppetimer på her på Skreia, men også tirsdagene var smekkfulle. Fikk etter hvert samme fulle timer på torsdager også. Det var heeeeeelt magisk. Det var rått. Nå hadde jeg to gruppetimer på de dagene. Koreografi først, så styrketimer. Og alle de fire timene mine var mer eller mindre smekkfulle uke etter uke. Herregud for en «boost»!. Nå skal det sies at jeg har ad/hd, så jeg lagde vel aerobicen til en stor herlig treningsfest! For meg var det ikke så nøye åssen medlemmene gjorde trinnene. Det viktigste var at de følte de ble sett og hørt og at de gikk ut med en god mestringsfølelse. Jeg la lista så langt ned jeg kunne. For jeg visste selv hvordan det var å gå ut av sin egen komfortsone!

Jeg hadde ALDRI hatt så bra trøkk på timene mine hvis jeg ikke hadde tatt min utdannelse gjennom inspartum akademi. Jeg er fremdeles helt på nybegynner-stadiet, men nye kurs til høsten skal tas. Jeg ønsker å komme meg videre. Lære mer, løfte timene mine et hakk høyere. Fra å være selvlært fikk jeg endelig en utdannelse og jeg ble trygg i jobben som instruktør og kunne levere enda bedre timer til mine deltagere. Dette ble raskt satt pris på og i takt med mer kunnskap, fikk jeg også flere folk på timene mine.

Så fra å være en «avdanket rusmisbruker», til å ha en gruppetime i uka med middels påmelding, til å ende opp med seks gruppetimer i uka (stort sett fulle timer) er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd! Samtidig inspirerte denne reisen meg til å slutte å røyke og jeg har i tillegg godt ned i vekt og fått en langt sunnere og sterkere kropp. Jeg er i utgangspunktet kanskje ikke den «fødte instruktør» –overvektig og tung i stegene, men med glimt i øyet, interesse for folk og musikk, og «stå-på-vilje» – ja, da kan man komme langt. For meg spiller det ingen rolle hvordan vi ser ut, så lenge vi kjenner på treningsgleden! Nå gleder jeg meg til en ny høst med masse gruppetimer 🙂

Husk at DU KAN! Alt er mulig <3

Stor klem fra Ingeborg <3
inspartum-instruktør