Jeg heter Elise, er 28 år gammel og jobber som gruppetreningsinstruktør i 3T-Trening i Trondheim. Jeg elsker jobben min! Men jeg har ikke bestandig vært så glad i bevegelse og fysisk aktivitet som jeg er i dag.
I retroperspektiv synes jeg ikke dette er så rart, da det skulle ta ganske mange år med «forsøk på å bli en sånn som trener» før jeg skulle oppleve noe som kunne ligne på mestringsfølelse og bevegelsesglede. I dag vet jeg hvor viktige elementer dette er for å etablere nye vaner, og er evig takknemlig for at jeg ikke ga meg før jeg oppdaget det!
I 2010 meldte jeg meg for første gang inn i et treningsstudio. 16 år gammel og uten nevneverdig erfaring med fysisk aktivitet, skulle det ikke ta lang tid før jeg kunne føye meg inn i rekkene som støttemedlem. Likevel tok jeg med meg noen erfaringer fra dette «mislykkede forsøket», som skulle vise seg å ha stor betydning for meg senere. Kanskje var det helt ubevisst, men det hadde plantet seg et lite frø et sted dypt inne i meg som på et senere tidspunkt skulle vise seg å høste frukter.
«The day you plant the seed is not the day you eat the fruit.»
Det jeg nemlig husker best fra denne perioden, er hvor inspirert og fascinert jeg ble over gruppetreningsinstruktørene på dette senteret. Instruktørene var utrolig blide og spreke, musikken og vesenene deres fylte salene med smittsom energi og musikken passet perfekt til alle bevegelsene. Det var i disse salene jeg for første gang opplevde mestringsfølelse og glede i forbindelse med fysisk aktivitet! Disse ledestjernene ble raskt mine forbilder, og selv om det er mange år siden, så glemmer jeg aldri den følelsen av at det var sånn jeg ville bli. Det virket helt fjernt på dette tidspunktet, men disse menneskene gjorde sånn inntrykk på meg og står fremdeles veldig klart for mitt «indre øye».
Til tross for denne positive opplevelsen, skulle det fase ut for meg. Dette var et senter langt unna der jeg bodde, dørstokkmila var fremdeles lang, og etter hvert flyttet jeg også til en annen by. Flere (støtte)medlemskap på ulike sentre de neste årene skulle det bli, men jeg ga aldri opp drømmen om den livsstilen jeg innerst inne ville ha selv om jeg slet med å finne treningsgleden.
I 2014 flyttet jeg til Trondheim etter et år på folkehøgskole preget av mye inaktivitet og var i mitt livs dårligste form. Det føles kanskje som om at man begynner på nytt hver gang, men man vil alltid ha med seg verdifulle erfaringer fra tidligere opplevelser! Nok en gang melder jeg meg inn på et senter og prøver å begynne å trene. Men denne gangen tar jeg også tak i kostholdet mitt, uhensiktsmessige vaner og forsøker aktivt å tilegne meg mer kunnskap!
I Trondheim skulle jeg etter hvert bli kjent med flere viktige mennesker, blant annet en venninne som ville dra meg med på et annet senter i byen og introdusere meg for gruppetreningstilbudet – og da spesielt spinning. Etter omtrent et år med regelmessige oppfordringer om at jeg måtte bytte senter og bli med på spinning, lot jeg meg overtale. Og jeg glemmer aldri den spinning-timen! Ja, jeg syntes det var tungt, men det var fabelaktig bra gjennomført! Og det beste av alt – med en så dyktig instruktør i spissen var dette noe jeg kunne klare å gjennomføre over tid. Jeg begynte å gå regelmessig på timen «PulsSpinn45» hos 3T-Trening, på de ulike sentrene og med ulike instruktører. Jeg ble utrolig inspirert! Å booke seg på en time føltes forpliktende på en god måte, og jeg gledet meg til å trene med de andre. Frøet mitt som hadde ligget i dvale i årevis begynte omsider å spire. Etter hvert begynte jeg å komme meg i god form, opplevde mestring og progresjon, og utfordret meg jevnlig ved å sjekke ut enda flere gruppetimer. Parallelt vokste interessen min for styrketrening, bevegelighetstrening, ernæring og ikke minst personlig utvikling. Å delta på gruppetimer hadde mange ringvirkninger!
Årene gikk og jeg begynte å legge merke til at jeg faktisk hadde nådd flere av mine største mål – jeg trente regelmessig både utholdenhet, bevegelighet og styrketrening, og jeg var indre motivert for å gjennomføre det. Mange vaner jeg for ti år siden bare drømte om å ha, var blitt internalisert! Det var ikke bare treningen som gjorde instruktør-rollen så appellerende for meg. Jeg visste hvor mye gruppetrening hadde betydd for meg, og at hver og én av de ulike instruktørene på sitt vis hadde hjulpet meg å etablere en hverdag med mer glede og bevegelse. Nå var tiden kanskje inne for å finne ut om min instruktør-drøm kunne realiseres?
Om jeg var klar vet jeg ikke, for jeg tror ikke du noensinne blir helt klar. Jeg bestemte meg likevel for å melde meg på kurs. Og det har jeg aldri angret på! Her fikk jeg lære og forstå hvorfor gruppetrening fungerte så godt for meg, og hvordan man faktisk tilrettelegger for gode treningsopplevelser for andre. Etter kurset var jeg heldig å bli tilbudt jobb, og siden da har læringskurven vært ekstremt bratt, spennende og givende! Det finnes ingen tvil i meg om at det er dette jeg skal gjøre, og jeg omfavner en hver mulighet til å bli en enda dyktigere instruktør og levere et godt produkt til deltakerne mine.
Derfor var det et naturlig steg at jeg etter noen år ville sertifisere meg som gruppetreningsinstruktør gjennom inspartum akademi. Det angrer jeg ikke på! Gruppetrening er et utrolig spennende fag, og jeg er veldig takknemlig for at jeg i dag kan være en del av andre menneskers bevegelsesglede og treningshverdag – nå med enda mer faglig tyngde og kunnskap i bagasjen. Jeg er føler meg heldig som er omringet av mange dyktige kolleger som inspirerer meg, alle de unike menneskene jeg møter i salene og er evig takknemlig for at gruppetrening skulle motivere og inspirere meg til den livsstilen og jobben jeg har i dag!
Jeg vil også gjerne oppfordre deg til å sjekke ut noen timer på ditt eget treningssenter om du ikke har gjort det enda. Det er gull for å skape en mer variert treningsuke!
Kanskje bor det en gruppetreningsentusiast, eller til og med en instruktør i deg også?
Håper vi plutselig sees i gruppetrenigssalen!
//Elise Harila
inspartum ambassadør